Etter massiv kritikk endret Kriminalomsorgen i 2020 praksis knyttet til rutinemessig kroppsvisitasjon i fengslene. Frem til da foregikk det full avkledning med inspeksjon av hele kroppen i stor skala, uten at ransakingene var foranlediget av noen konkret mistanke.
I mai i fjor konstaterte Høyesterett at visitasjoner uten konkret mistanke krenket EMK, og at de innsatte hadde krav på ett ekstra døgn varetektsfradrag per annenhver ulovlige ransaking. Nå har en mann som soner en narkotikadom på 13 år begjært saken sin gjenåpnet, med den begrunnelse at han gjennom årene er blitt utsatt for flere hundre slike visitasjoner. Han mener dette bør komme til fradrag på soningstiden, til tross for at hendelsene skjedde før Høyesterett avsa sin dom i fjor vår.
Tilbakevirkende kraft?
Påtalemyndigheten har på sin side anført at det i praksis er et klart utgangspunktet om at endret syn på rettsreglene ikke vil gi krav på ny rettsbehandling og gjenåpning.
«I de tilfeller spørsmålet om krenkelse er adressert i en straffesak som er under behandling i domstolen kan krenkelsen kompenseres i straffutmålingen som i de ovennevnte dommer. I tilfeller der det foreligger rettskraftig avgjorte dommer er situasjonen en annen. Det er påtalemyndighetens syn at vilkårene for gjenåpning ikke er til stede og at krenkelser i disse tilfelle kan og må kompenseres ved sivilt erstatningssøksmål», skriver påtalemyndigheten.
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er ikke enig, og skriver:
«Dersom Borgarting lagmannsrett i 2017 hadde vært kjent med at A hadde vært utsatt for krenkelser av EMK i varetektsperioden som skulle ha vært kompensert med ekstra varetektsfradrag, ville dette ha blitt hensyntatt ved beregningen av det totale varetektsfradraget. Ettersom disse krenkelsene først ble et tema i ettertid, og det da ble konstatert at rutinemessige kroppsvisitasjoner er et brudd på EMK som skal kompenseres, må det etter kommisjonens syn konkluderes med at det foreligger «nye omstendigheter» som kan gi grunnlag for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3.»
Dermed blir det opp til lagmannsretten å beslutte om den domfelte skal få fastsatt varetektsfradraget på nytt. I den aktuelle saken mener mannen seg utsatt for nesten 800 ulovlige kroppsvisitasjoner, noe som i så fall vil gi et ekstra fradrag i soningen på nesten 400 dager.
Betydning for mange
– Dette vil ha betydning for alle som soner og har vært utsatt for slike visitasjoner i varetektsperioden. Domstolene har vært tydelige på at denne type inngrep gir rett på ytterligere varetektsfradrag, som skal gå til fratrekk i soningen, sier Marthe Holm, som har ført saken for den domfelte.
Saken vil nå bli fremmet til ny behandling i lagmannsretten.
– Det er klart at dette ikke er avgjort før retten har sett på saken på nytt. For vår klient er det nå viktig med en rask avklaring, ettersom han han nærmer seg tiden for prøveløslatelse.
– Hvor mange tror du vil bli berørt, dersom dette blir stående?
– Hvor mange som fortsatt soner har jeg ikke oversikt over. De som er ferdig sonet vil være henvist til å kreve erstatning etter sivilrettslige regler. Jeg vet at det er noen slike prosesser på gang, og dette gjelder mange.
Kommisjonen understreker at det etter gjenåpning vil være domstolen som skal avgjøre om kroppsvisitasjonene under varetekt skal kompenseres.
Kommisjonens avgjørelse finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)