Bakgrunnen for tvisten Borgarting lagmannsrett behandlet i januar, var utdeling av midler fra et uskiftet bo. Lengstlevende ektefelle solgte boligen sin, etter å ha sittet 18 år i uskifte. Pengene ble fordelt på de to barna, men ikke likt. Den ene søsteren fikk mer enn dobbelt så mye som den andre.

To år senere døde moren.

Den søsteren som fikk minst, gikk siden til sak, med påstand om at den andre søsterens sum delvis måtte anses som en gave. Hun krevde derfor at gaveelementet skulle omstøtes, etter arveloven § 23. Den andre søsteren anførte at moren i realiteten gjennomførte et skifte, gjennom utbetalingene.

Annonse

Én søknad - tre opphold: Er du vår nye Corporate Legal Intern?

Sted: Oslo

Søknadsfrist: 2025-02-21

Avdødes vilje

Som ledd i bevisførselen ønsket saksøkte å føre advokaten som hadde bistått moren som vitne. Det motsatte saksøkeren seg, under henvisning til advokatens taushetsplikt. Det er dette spørsmålet lagmannsretten nå har rettskraftig avgjort.

Saksøkerens primære anførsel var at advokatens forklaring ikke kunne være en så vesentlig opplysning at det forsvarer å frita advokaten fra taushetsplikten etter tvisteloven § 22-5. Den andre søsteren argumenterte med at det ville vært avdødes vilje at hennes advokat ble fritatt fra taushetsplikten, slik at han kunne forklare seg nærmere om motivet og bakgrunnen for pengeutdelingene.

Borgarting mener informasjon om «avdødes uttrykte ønske og mening er sentralt for bevisbildet knyttet til spørsmålet om det uskiftede boet må anses skiftet, samtidig som man i tråd med ankemotpartens syn kan legge til grunn at det sannsynligvis også ville vært avdødes ønske at det ble brakt klarhet i hva hennes vilje i denne sammenheng var».

Må ikke formidles

Advokaten selv har opplyst at han overlater vurderingen til retten, og at han ikke motsetter å avgi forklaring dersom han fritas fra taushetsplikten.

Saksøkeren anførte at man ikke kan anse et uskiftet bo som skiftet om det ikke er kommunisert til arvingene, og at advokatens eventuelle informasjon derfor ikke var relevant. Det er lagmannsretten ikke enig i, og skriver:

«Hvorvidt et uskiftet bo kan anses skiftet vil bero på en konkret vurdering hvor flere momenter vil kunne inngå i vurderingen (...) Ved denne vurderingen vil lengstlevendes motiv og bakgrunn for utdelingene være klart relevant. Etter lagmannsrettens vurdering kan det ikke oppstilles noe absolutt krav om at lengstlevendes motiv har kommet til uttrykk overfor arvingene, selv om dette åpenbart er et sentralt moment. Lagmannsretten er derfor ikke enig med ankende part i et lengstlevendes mening må være formidlet til arvingene for at den skal ha rettslig relevans. Hva C har uttrykt overfor sin advokat om utdelingene vil derfor kunne ha betydning for spørsmålet om uskifteboet er skiftet eller ikke. Hensynet til et materielt riktig resultat trekker da sterkt i retning av å frita advokat D fra taushetsplikten.»

Søsteren anket kjennelsen til Høyesterett, der ankeutvalget nå altså er kommet til at den ikke vil behandle saken.