Capital Maritime & Trading Corp. er et av verdens største tankrederier, og eies av den greske milliardæren Evangelos Marinakis. Marinakis er en svært innflytelsesrik mann, både som mediemogul og som eier av fotballklubbene Olympiacos og Nottingham Forest.

Årsaken til at Marinakis trengte DNB, var at selskapet hans skulle bygge fem supertankere. De ønsket investorer på en norsk markedsplass, og hadde derfor behov for registrering i Verdipapirsentralen, VPS.

Men akkurat i det avtalen var i ferd med å bli landet, trakk plutselig DNB seg. Konsekvensen ble at rederiet måtte finne en annen, dyrere finansieringsløsning. Saksøkerne har antydet et tap på over 10 millioner dollar, og krever erstatning fra DNB.

Et sentralt spørsmål i søksmålet er derfor hvorfor DNB plutselig trakk seg.

Annonse

Erfaren advokat/-fullmektig innen M&A

Tok opp samtale

Under bevisføringen er det lagt frem lydopptak av en samtale mellom to ansatte i DNB. Der fremkommer det at det var en avisartikkel fra The Guardian som fikk alarmklokkene til å ringe. I artikkelen blir det omtalt at Marinakis er siktet i en narkotikasak. I lydopptaket ringer saksbehandler A til compliance-ansvarlig B:

  • A: Men du jeg skrev jo i utgangspunktet et notat – hehehe – som jeg ikke har sendt noen steder, men er lagret på selskapet med liksom beslutning om registrering osv. osv. men nå må jeg kanskje
  • B: Ta det bort
  • A: Eh ja, men ja
  • B: Kan du ikke bare ta det bort og så bare legge avisartikkelen der så har du ikke skrevet noen ting

– Siktelsen var basert på et grunnløst anonymt tips. Dette var politikk. Han har aldri vært i avhør engang. Det er aldri gjort noen etterforskningsskritt mot ham, som vi er kjent med, sa rederiets advokat Hans Ingvald Stensholdt til Rett24 etter tingrettsdommen.

Han uttalte også at saken reiser prinsipielle spørsmål om kontraheringsplikt mellom profesjonelle parter.

Frikjent, men får kritikk

Notatet, som ifølge lydopptaket ble fjernet, har aldri latt seg gjenfinne. Dette kritiserer lagmannsretten. Artikkelen alene var imidlertid ikke nok til at DNB kunne avvise kunden.

Derimot mener lagmannsretten at det, på grunn av den nye informasjonen, ikke ville være mulig for DNB å gjennomføre nødvendige og relevante kontrolltiltak innen den tidsfristen rederiet hadde satt. Den forsterkede kundekontrollen etter hvitvaskingsloven lot seg dermed ikke gjennomføre på forsvarlig vis, og DNB hadde derfor saklig grunn til å nekte rederiet tilgang til VPS-tjenester, skriver lagmannsretten.

Retten peker på at det var rederiet selv som hadde fastsatt sluttfristen for banken, på bakgrunn av forpliktelser de hadde gjort overfor øvrige investorer.

Anken fører etter dette ikke frem, men selv om DNB vinner fult ut, tilkjennes ingen sakskostnader. Retten skriver:

«Saken har for det første reist spørsmål om hvitvaskingsregelverket som antas å ha betydning ut over saken her, og de ankende parter har hatt god grunn til å få prøvd saken i to instanser. Saken har for det andre stor betydning for de ankende parters tilgang til det norske verdipapirmarkedet. DNBs saksbehandling har på flere punkter vært mangelfull eller kritikkverdig, noe som er påpekt av lagmannsretten flere steder ovenfor.»

– Når det gjelder slettingen av notatet, fremgår det av dommen at DNB er av den oppfatning at notatet ikke skulle vært slettet, og at det var beklagelig at dette skjedde, sa DNBs kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin til Rett24 etter tingrettsdommen.