I 2014 varslet ni ansatte ved et bofelleskap for brukere knyttet til rus og psykiatri i Stavanger, om kritikkverdige forhold. I ettertid er det blitt enighet om at varslingen var forsvarlig, og Stavanger kommune fikk en rekke pålegg fra Arbeidstilsynet.
Senere er det imidlertid oppstått en konflikt mellom kommunen og enkelte av varslerne. I den anledning ble KPMG hyret for å lage en rapport. Under arbeidet med denne rapporten, skulle advokaten fra KPMG intervjue varslerne. Varsleren var skeptisk, og hadde fått råd om å ta opp samtalen. Dette ble gjort i skjul.
Nå krever to av varslerne oppreisning for gjengjeldelse etter varsling, og i den anledning ønsker de å fremlegge det aktuelle lydopptaket som bevis. Dette har kommmunen motsatt seg.
Ingen avskjæring
I en kjennelse avsagt av Gulating lagmannsrett like før sommeren, fremkommer det at kommunen ønsket å avskjære opptaket under henvisning til tvisteloven § 22-7, da de mente det var anskaffet på en utilbørlig måte. Kommunen anførte at det var klanderverdig å ta opp advokatens samtale uten at han var klar over det, og fremholdt at det ikke kan være avgjørende at det er tillatt å ta lydopptak av samtaler hvor en selv deltar.
Lagmannsretten kommer, i likhet med tingretten, til at de hemmelige lydopptakene av samtalen, som varsleren selv deltok i, ikke kan betegnes som «utilbørlige». Retten skriver:
«Retten viser til at A som varsler er i en utsatt posisjon, og at samtalen ble gjennomført med en profesjonell part som skulle utarbeide en rapport om varslingssaken. Situasjonen ligger langt fra andre tilfeller av hemmelig opptak som er blitt betegnet som utilbørlig i den Høyesterettspraksis som tvisteloven § 22-7er en kodifisering av. I Rt-1997-795 ble en mors hemmelige lydopptak av telefonsamtaler mellom far og barna nektet ført som bevis i en sak om samværsrett, da disse var illojale og støtende. I Rt-1991-616, ble et hemmelig videoopptak av ansatte på arbeidsplassen nektet ført som bevis i en sak hvor en ansatt var tiltalt for underslag fra arbeidsgiveren. Det ble vist til at «fremgangsmåten medfører et slikt inngrep i den personlige integritet at den ut fra alminnelige personvernhensyn i utgangspunktet bør ansees uakseptabel». Lagmannsretten kan vanskelig se at lydopptaket i denne saken er en krenkelse av advokatens personlige integritet eller at sterke personvernhensyn gjør seg gjeldende på annet vis.»
Opp i september
Varslerens advokat, Odd Netteland mener det ofte er mangler ved kontradiksjonen når det lages referater fra denne type samtaler, og at lydopptakene derfor er viktige.
– Det er et fremtredende element i sivilprosessen at en sak skal være så godt opplyst som mulig, og det er det denne avgjørelsen er fundamentert på. I den grad det ikke skrives gode protokoller fra møter der det ikke er god kontradiksjon, så etterlates det jo ikke så mye annet valg enn å gjøre lydopptak. Det er viktig å huske at et ofte et veldig ulikt styrkeforhold mellom partene i saker som dette, sier Netteland.
Varslernes krav om oppreisning for gjengjeldelse er berammet over fire rettsdager i Stavanger tingrett i september.
