Dermed kan videoopptakene legges frem som bevis i straffesaken som starter i Sogn og Fjordane tingrett i dag.

Bakgrunnen for saken er at en gruppe som kaller seg «Nettverk for dyrs frihet» sommeren 2018 tok seg inn i et grisefjøs i Gloppen, og filmet forholdene dyrene levde under.

Kort tid etter at opptakene ble gjort, mottok Mattilsynet en anonym bekymringsmelding om forholdene i fjøset. Bekymringsmeldingen førte til at Mattilsynet gjennomførte tilsyn, med alvorlige funn på. Mattilsynet tok imidlertid ingen bilder for å dokumentere, og det ble ingen straffesak.

Først tre år senere, sommeren 2021, oversendte dyrevernerne bildematerialet til politiet. Ytterligere et halvt år senere, i februar i år, gjennomførte Mattilsynet nok et tilsyn på samme gård. Også denne gangen ble det gjort alvorlig funn, og flere griser måtte avlives etter hastevedtak.

Annonse

Ønsker du å jobbe ved en av Bergens mest spennende arbeidsplasser for jurister?

Tingretten sa nei

De mangelfulle dyreholdet gjennom flere år er grunnlaget for tiltalen som i dag starter i behandles i Sogn og Fjordane tingrett. To personer, en mann og en kvinne, er tiltalt for grov unnlatelse av forsvarlig dyrehold. Spørsmålet som er reist i forkant av hovedforhandlingen, er om det ulovlig ervervede bildematerialet skal tillates fremlagt som bevis.

Det er nemlig ingen til om at dyrevernaktivistene begikk innbrudd da de tok seg inn i fjøset i 2018. Sogn og Fjordane tingrett kom i september til at bildene skulle nektes fremlagt, og la særlig vekt på at det var gått tre år fra bildene ble tatt til de ble oversendt politiet.

«Sjølv om tidsløpet kan henge saman med at det ikkje er straffesporet som har vore drivande for aksjonen, gjer tida som har gått det mindre sannsynleg at lovbrota ved innhentinga av bevisa vert sanksjonerte ved at etterforsking og eventuell iretteføring blir vanskeleggjort. Dersom retten i lys av dette likevel tillét bevisa ført, vil dette då kunne oppfattast som ein aksept av at organisasjonar eller enkeltindivid på eiga hand utfører etterforskingsskritt ved bruk av straffbare handlingar som dei i liten grad risikerer å måtte stå til rette for, heller enn å overlate etterforskinga til politiet. Dette vil kunne undergrave tilliten til rettsapparatet.»

Påtalemyndigheten anket denne kjennelsen, og før helgen kom svaret fra Gulating lagmannsrett: Filmene tillates. Lagmannsretten skriver:

«Lagmannsretten tar utgangspunkt, som uomtvistet, at begjæringen om bevisavskjæring gjelder bevis som er ervervet på ulovlig måte ved at dyrevernaktivister uberettiget tok seg inn i det aktuelle fjøset og tok opp videofilm og tok bilder. Forholdet rammes av det objektive gjerningsinnhold i straffeprosessloven § 268 om å skaffe seg uberettiget adgang til annens hus mv. Det tilføyes at lagmannsretten ikke har grunnlag for å ta stilling til om handlingen kan anses som utslag av nødrett.»

Ingen sammenlignbar praksis

Retten konstaterer videre at spørsmålet om bevisavskjæring er et tema som har vært under utvikling i rettspraksis de senere årene, senest i Høyesteretts avgjørelse fra i fjor om skjult opptak i et garasjeanlegg, men at det ikke finnes rettspraksis som er sammenlignbart saksforholdet i denne saken.

Les: Høyesterett tillater skjult mobilopptak ført som bevis

Lagmannsretten mener videre at forholdene tiltalen gjelder er «langt mer alvorlige lovbrudd enn innbruddet i grisefjøset», og avviser at tillatelse til føring av beviset «kan oppfattes som en generell aksept for at organisasjoner eller enkeltindivid utfører etterforskning på egen hånd uten risiko for å stå til rette for handlingene, slik tingretten synes å mene». Og endelig:

«Lagmannsretten viser til at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om beviset skal tillates ført, basert på de retningslinjer som rettspraksis gir anvisning på. Et sentralt moment i så måte er hensynet til sakens fulle opplysning. I dette tilfellet foreligger ikke tilstrekkelig beskyttelsesverdige hensyn som taler for bevisavskjæring.»

Fjøset lå forøvrig på en ubebodd gård som var eid av et dødsbo, og lagmannsretten fremhever at lovbruddene tiltalen gjelder generelt er vanskelige å avdekke.

Det er satt av tre dager til straffesaken i Sogn og Fjordane tingrett.