I dag kreves det bevilling, og dermed skikkethet, for å være advokat. Men det kreves ingen form for skikkethet eller vandel for å være eier, daglig leder eller styreleder.
Dette har medført en rekke tilfeller der advokater som er blitt fratatt bevillingen er gått inn som ledere i eget firma, og drevet videre på den måten.
I Advokatlovutvalgets NOU fra 2015 ble det foreslått å innføre en regel om at bare advokater kan eie advokatfirmaer. Noen vandelsregel for å være styreleder eller daglig leder, ble derimot ikke foreslått. Derfor sendte Advokatforeningen i fjor vinter departementet er forslag til nye regler. Der viser foreningen til at andre regulerte bransjer, som for eksempel eiendomsmeglere, har vandelskrav til styremedlemmer.
Nå har Justisdepartementet fulgt opp forslaget. I proposisjonen som ble fremlagt i statsråd fredag, innføres det krav om at eiere og personer i ledelsen i advokatforetak uten advokatbevilling må ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Kravet retter seg både mot de som formelt og reelt har slike posisjoner, heter det i sammendraget.
Justerer omstridt styreforslag
En diskusjon som har forsinket fremleggelsen av proposisjonen, gjelder spørsmålet om advokaters adgang til å ta oppdrag for selskaper der vedkommende selv sitter i ledelsen, typisk i form av styreverv. Forslaget har ligget på bordet siden det ble fremsatt i NOU'en våren 2015, men først i vår kom det innvendinger fra både Advokatforeningen og NHO.
I proposisjonen beholder regjeringen det kritiserte forslaget, men innfører samtidig en nødventil for å øke fleksibiliteten. Departementet skriver:
«Kravet til uavhengighet tilsier at advokater som deltar i styret eller innehar rolle som daglig leder eller administrerende direktør i en virksomhet, ikke samtidig kan påta seg advokatoppdrag for virksomheten. For å imøtekomme behovet for en viss fleksibilitet, foreslår departementet at det åpnes for å gjøre unntak i forskrift der det vil være klart ubetenkelig av hensyn til advokatens uavhengighet at vedkommende påtar seg advokatoppdrag samtidig som vedkommende for eksempel sitter i styret i virksomheten. Det vil bero på en konkret vurdering om advokaten kan ha lederposisjoner under øverste nivå og samtidig yte uavhengig advokatbistand til klienten.»
– Det vil være problematisk for organisasjonslivet i Norge om man lovfestet et absolutt og kategorisk forbud mot at advokater kan utføre advokatoppdrag for virksomheter der advokaten deltar i ledelsen. Det ville for eksempel innebære at advokater som sitter i styret i sitt lokale idrettslag, eller i et lite boligsameie, ikke kunne utføre advokatoppdrag for det samme idrettslaget eller boligsameiet – selv om det i mange tilfeller vil være helt ubetenkelig med hensyn til uavhengigheten, uttalte Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas til Rett24 i april.
Opphever rettsrådsmonopolet
Ved lovforslaget oppheves dessuten rettsrådsmonopolet. I forslaget skriver departementet:
«Det er allerede i dag en vid adgang, også for personer som ikke er advokater, til å yte rettslig bistand utenfor rettergang. Dagens regulering er imidlertid komplisert og til dels vanskelig å håndheve i praksis. Opphevelse av rettsrådsmonopolet vil forenkle regelverket og legge til rette for nye måter å levere juridiske tjenester på, blant annet ved bruk av teknologiske løsninger. Dette vil kunne skape innovasjon og økt konkurranse, og vil også kunne gi en bredere dekning av rettshjelpsbehovet, både geografisk og sosialt. Adgang til å yte rettslig bistand for andre enn advokater vil utgjøre et viktig supplement til advokattjenester – særlig når det gjelder de mindre komplekse sakene.»
Selv om det åpnes for at enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang, foreslås ikke en tilsvarende utvidelse av adgangen til å yte rettslig bistand under rettergang.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
