Selve bærebjelken i norsk myndighetsutøvelse, forvaltningsloven, er blitt 52 år gammel. Nå skal den ikke bare pusses opp, men bygges fra grunnen. Etter fire års arbeid, overleverte professor Inge Lorange Backer torsdag forslag til en helt ny forvaltningslov, NOU 2019:5.

Se hele forslaget her

Men den som hadde håpet – eller fryktet – radikale endringer i borgernes rettigheter, vil muligens lete forgjeves i det 803 sider lange dokumentet. Forslaget som ble fremlagt torsdag, inneholder en lang rekke justeringer av det eksisterende systemet, men få nyvinninger.

Annonse

Vi søker erfaren advokat til vår avdeling for familie, arv og skifte

Robot-hjemmel

Men noen ting er helt nytt. Ikke minst på et tema som digi-juristene har fremhevet som det første, store feltet for den kommende generasjonen robotjurister: Automatiserte forvaltningsvedtak. Utvalget skriver:

«Det er lagt til rette for helautomatisert saksbehandling etter nærmere vurdering på det aktuelle området, med krav om offentlig tilgjengelig dokumentasjon av systemets rettslige innhold.»

Blant annet innen trygderetten er det spådd at automatisk saksbehandling vil kunne få stor betydning i fremtiden.

backer 1
Statssekretær Sættem konstaterte at han er yngre en den gjeldende forvaltnningsloven.

Det foreslås videre en «klarspråkparagraf», som pålegger forvaltningen å skrive mer forståelig for brukeren.

Dyrere å klage

Et punkt som vil kunne bli gjenstand for diskusjon, er utvalgets forslag om å fjerne borgerens rett til å få dekket sakskostnader dersom en klage fører frem. Flertallet mener at det blant annet på bakgrunn av forvaltningens veiledningsplikt og selvstendige utredningsplikt, er rimelig at borgeren betaler sin egen advokat – dersom vedkommende velger å bruke en slik. Forvaltningsorganet skal bare kunne holdes ansvarlig etter ordinære erstatningsprinsipper. Flertallet skriver:

«Sakskostnadsregelen bidrar trolig til å øke kostnadsnivået i forvaltningssaker, ved at fagkyndig hjelp blir engasjert oftere enn hvis parten må dekke kostnadene selv, og i enkelte forvaltningssaker kan man ikke se bort fra at bruk av advokat bidrar til å vidløftiggjøre saken.»

Et mindretall, forøvrig bestående av utvalgsleder Backer og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, vil beholde dagens ordning – om enn noe innskrenket.

Annonse

Leder for Eiendomsavdelingen

Mindre kommunalt selvstyre

Også på andre politisk aktuelle punkter er det dissens i utvalget. I avveiningen mellom sentrale myndigheters styringsrett og den kommunale selvråderetten, heller flertallet i retning av en mer statsvennlige ordlyd enn dagens lov. Spørsmålet gjelder hvordan statlige organer skal forholde seg kommunalt forvaltningsskjønn ved overprøving av vedtaket. I 2017 ble nemlig forvaltningsloven endret, slik at staten ikke bare skal legge «vekt» på det kommunale selvstyret, men «stor vekt».

Flertallet vil fjerne «stor vekt», og at statlige klageinstanser i stedet skal ha adgang til å prøve om en avgjørelse er i «strid med nasjonale eller vesentlige regionale hensyn». Et mindretall innen flertallet mener terskelen «stor vekt» er for høy, fordi dette kan gå ut over både enkeltmennesker og nasjonale mål, blant annet på miljøområdet. 

Mindretallet vil beholde «stor vekt» eller øke terskelen ytterligere fra dagens nivå.

– Kunne vært 1974

Førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum ved Institutt for offentlig rett sier de må se nærmere på akkurat denne bestemmelsen.

– Det er ikke helt opplagt hva flertallets forslag egentlig betyr på dette punktet, men jeg antar det ligger i ordlyden at man i noe mindre grad skal legge vekt på kommunalt selvstyre, sier Nordrum.

– Er dette et konservativt lovforslag?

– Det er i hvert fall ikke radikalt. Dette er i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Men klarspråkparagrafen er ny. Det skal bli interessant. Og så kan man merke seg hjemmelen for automatiserte avgjørelser. Den er hyperaktuell. Det er vel de to bestemmelsene som sier 2019. Alt det andre kunne vært fremmet i 1974, sier Nordrum.