Artikkelen ble først publisert i Klassekampen

Hong Kong har vært preget av opprørslignende demonstrasjoner i måneder, og mange lurer på hvordan det skal ende. Den i denne sammenhengen i lille gruppen av demonstranter trosser den enorme kinesiske kjempen.

Nylig kom en viktig ny dimensjon inn i konflikten. Kinesiske myndigheter signaliserte at det er opp til Kina å bestemme rekkevidden av sivile og politiske rettigheter i Hong Kong. Dermed brøt de med den etablerte oppfatningen om at det er domstolene som har myndighet til å avgjøre rettsspørsmål i den tidligerte kolonien. Hvor langt friheter og rettigheter rekker, skal ikke lenger være rettsspørsmål som avgjøres av domstolene i Hong Kong, men politiske spørsmål som avgjøres av Kinas nasjonalforsamling. Det er absolutt grunn til å frykte at dette vil innebære en vesentlig svekkelse av rettsbeskyttelsen i den tidligere kolonien.

Mandag 17. november avsa High Court i Hong Kong en dom, hvor myndighetenes forbud mot å tildekke ansiktet på offentlig sted ble kjent ugydlig. Myndighetene brukte unntaksbestemmelser fra kolonitiden som hjemmel for å forby folk på offentlig sted å bære maske, eller andre ting som tildekker ansiktet. Kritikerne hevdet at dette var et første skritt på veien mot et autoritært styre.

Unntaksfullmaktene har ikke vært brukt siden britene forlot kolonien, og gir guvernøren nærmest uinnskrenket myndighet. Retten sa at vilkårene for å bruke unntakshjemlene ikke var oppfylt, og at den aktuelle reguleringen gikk for langt i å kutte parlamentet ut av prosessen med å gi lover for å håndtere den aktuelle situasjonen. Den sa også at forbudet gikk for langt, da det i praksis ville innebære et forbud også mot fullt lovlige forsamlinger og møter. Det ville kunne innebære vidtrekkende inngrep i ytrings- og forsamlingsfriheten.

Domstolen kom til at forbudet stred mot Hong Kongs grunnlov, The Basic Law of Hong Kong. Denne basic law ble fastsatt av Folkerepublikken Kinas president 4. april 1990 og bygget på enigheten mellom Kina og Storbrtitannia om tilbakeføring av Hong Kong til Kina. Den garanterer innbyggerne i Hong Kong ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet og demonstrasjonsfrihet, samt friheten til å velge sin egen lovgivende forsamling. Den slår fast at «det sosialistiske system og politikk» ikke skal innføres i Hong Kong på 50 år. Den viderefører lovert som gjaldt fra kolonitiden, „så langt de ikke strider mot denne lov“ og slår fast domstolenes uavhengighet. Hong Kongs guvernør utnevnes imidlertid av Kinas myndigheter. Det er rettighetene i denne grunnloven som nå kan være gjort verdiløse.

Kinesiske myndigheter reagerte raskt og sterkt på dommen. I en uttalelse 19. november uttrykte lovkomiteen i Kinas nasjonalforsamling «dyp bekymring» over dommen. Den sier at dommen undergraver guvernørens rett til å styre i overensstemmelse med grunnloven, og at den strider mot grunnloven.

Mer bekymringsfullt er at Kinas nasjonalforsamling påberoper seg eksklusiv rett til å avgjøre om lovgivning og myndighetsdekreter i Hong Kong er i overensstemmelse med Basic Law eller ikke. Den påberoper seg her en bestemmelse i Basic Law, som sier at all lovgivning som vedtas i Hong Kong skal sendes den kinesiske nasjonalforsamlingen, som skal prøve om den er i overnsstemelse med Basic Law.

Det som står på spill, er om Hong Kongs domstoler i det hele tatt skal kunne ha en rolle i å beskytte befolkningen mot lover som innskrenker deres rettigheter og friheter. Kinas holdning er en klar instramning. Det har vært praksis til nå at Hong Kongs domstoler har prøvet lovgivning opp mot Basic Law, og dette har også støtte i loven selv. Basic Law sier at domstolene i Hong Kong dømmer uavhengig, og i siste instans. Den sier også at de eneste begrensningene i deres konmpetanse, er de som følger av rettsordenen og lovene som gjaldt da kolonien ble overført til Kina.

Konflikten minner skummelt om situasjonen mellom de tyske myndighetene og Høyesterett høsten 1940, da Reichskommissar Terboven nektet norske domstoler å prøve lovligheten av tyske forordninger. Dette åpnet veien for å bruke okkupasjonsmakten til en nazifisering av det okkuperte Norge. Hvis Hong Kongs domstoler fratas  muligheten til å prøve lovgivningstiltak opp mot Basic Law, er veien åpen for å overføre myndighet fra Hong Kongs egen folkevalgte forsamling til guvernøren, som er utnevnt av kinesiske myndigheter.

Det er med andre ord ikke bare et rettsprinsipp og domstolenes uavhengighet som er bragt i spill nå. Uten bruk av vold eller synlig makt, kan Kina sikre seg retten til ensidig å bestemme Hong Kongs utvikling, uten hensyn til løfter og fagre ord i det som skulle være Hong Kongs grunnlov. Dommen i High Court er anket. Det blir spennende å se hva Hong Kongs høyesterett svarer de kinesiske myndighetene.