Advokaten Chow Hang-tung er en av Hongkongs fremste dissidenter. Ved gjentatte anledninger har hun utfordret byens myndigheter i rettssalene. Siden september 2021 har hun fortsatt sitt utrettelige virke fra en fengselscelle. Hun opptrer stadig i byens rettssaler. Nylig ble hun den første som vant en ankesak i sisteinstans for en dom knyttet til Beijings sikkerhetslov for Hongkong.

Chow var også nestleder for Hongkongalliansen, en solidaritetsorganisasjon som arbeidet for en demokratisk utvikling i fastlands-Kina.

Her beskrives de senere års sammenbrudd i Hongkongs friheter gjennom hennes erfaringer.

Rettigheter undergraves i Hongkong

I 2019 skrev professor Graver om Hongkongs domstoler under angrep. Han tok utgangspunkt i en dom som fjernet handlingsrommet for at innbyggere kunne opptre anonymt i offentlige protester. Situasjonen skulle forverres betydelig i månedene og årene som fulgte.

4. juni 2020 trosset Hongkongalliansen et forbud mot den årlige minnemarkeringen for protestene på Den himmelske freds plass i 1989. Chow var blant dem som ble rettsforfulgt. I desember 2021 ble hun dømt til 12 måneders fengselsstraff.

Da tiden kom for den neste 4. juni-markeringen i Hongkong, i 2021, var befolkningens lovfestede sivile og politiske rettigheter tilsidesatt av en sikkerhetslov som Beijing innførte 30. juni året i forveien. Hongkongalliansens øvrige ledelse, Lee Cheuk-yan og Albert Ho, hadde blitt dømt til 12-14 måneder i fengsel i april, sammen med andre prominente demokratitilhengere.

På dette tidspunktet var Chow fortsatt fri. På Facebook oppfordret hun innbyggerne til å samles og tenne lys til minne om 4. juni-ofrene. Hun ble pågrepet, og i januar 2022 ble Chow dømt til nye 15 måneder i fengsel. Hun vant fram i en ankesak i en høyere rettsinstans i desember. Men ankemulighetene var ikke uttømt: Etter at byens justismyndigheter krevde en ny vurdering, ble frikjennelsen opphevet i januar 2024.

Sikkerhetsloven fra 2020

Beijings sikkerhetslov for Hongkong har gjort undergraving av statsmakten (subversion of the state) til en forbrytelse med strafferamme satt til livstid i fengsel. Kinas kommunistparti skiller ikke mellom parti og stat, og dermed er enhver substansiell kritikk av partieliten en forbrytelse etter denne loven. Det er særlig viktig for diktaturet å slå ned på formidling av historiske hendelser som vitner om grov misbruk av politisk makt. Om formålstjenlig må historien retusjeres eller undertrykkes. Ikke noe er verre enn markeringer mot at partiet beordret 300.000 soldater til å rykke inn i Beijing 4. juni 1989 for å angripe Kinas egen befolkning.

Med sitt fokus på demokrati og historieforfalskning kom Hongkongalliansen i det nyetablerte sikkerhetspolitiets søkelys. I august 2021 forlangte politiet at alliansen skulle gi myndighetene all informasjon om donorer og medlemmer, fordi alliansen angivelig hadde nære bånd til en utenlandsk organisasjon. Slik informasjon ville kunne blitt en gullgruve for et brutalt oppgjør med alle som støttet arbeidet for menneskerettigheter i Hongkong.

8. september meddelte Hongkongalliansen at de ikke ville etterkomme politiets krav. Dermed ble Chow og tre andre ble pågrepet dagen etterpå, mistenkt for å stå i ledtog med fremmede makter. Neste dag ble alliansens ledelse, Lee Cheuk-yan, Albert Ho og Chow selv, tiltalt for undergraving av statsmakten. På svært kort tid hadde Chow altså blitt møtt med to anklager om brudd mot sikkerhetsloven.

Chow, som representerte seg selv i saken om ledtog med fremmede makter, ga en tale til retten i desember 2022 der hun gikk gjennom hvordan allianse var organisert. Hun tilbakeviste bestemt at alliansen var et instrument for utenlandske krefter. I mars 2023 ble hun og to andre likevel dømt til 4.5 måneder i fengsel. De tre anket, blant annet fordi aktoratet hadde nektet å navngi den utenlandske organisasjonen de skulle ha stått i ledtog med. I 2024 ble anken avvist i to rettsinstanser.

De anket på nytt, til sisteinstansdomstolen. For noen uker siden forelå kjennelsen: Et dommerpanel på fem kom enstemmig fram til at dommen fra 2023 måtte oppheves. Chow, som under hele den 3.5-årige prosessen hadde sittet i fengsel, hadde vunnet fram.

Den andre saken, om undergraving av statsmakten, er blitt utsatt flere ganger. Forberedende høringer (commital proceedings) i denne saken skulle gå bak lukkede dører, men Chow utfordret aktoratet, og fikk medhold i byens høyesterett i august 2022. Saken vil tidligst komme for retten i november i år.

Hongkong får nok en sikkerhetslov

I mars 2024 vedtok Hongkongs byregjering en ny lovtekst som angivelig skal trygge nasjonens sikkerhet. Denne, som var en utvidelse av loven fra 2020, definerer blant annet oppvigleri som en forbrytelse som truer sikkerheten.

De første arrestasjonene kom 28. mai, én uke før 4. juni. Chow og fem av hennes støttespillere ble anklaget fot oppildning til hat mot sentralmakten. Bakgrunnen var innlegg i en Facebook-gruppe rettet mot «en sensitiv dato».

I 2023 ga arbeidsgruppen for vilkårlig forvaring i FNs menneskerettighetsråd en uttalelse om Chows situasjon. De fant at frihetsberøvelsen innebar brudd mot en rekke av artiklene i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og ba om umiddelbar løslatelse.

Chow har fått flere internasjonale priser for sitt arbeid. I 2023 fikk hun menneskerettighetsprisen til Organisasjonen for europeiske advokatforeninger. I sin takketale, tilgjengelig her, forklarer Chow det prinsipielle grunnlaget for sitt virke som advokat, med mål om å bidra til en regelstyrt samfunnsorden.

Med krum hals fortsetter Chow å utfordre myndighetenes angrep på rettighetene til Hongkongs befolkning. I sluttinnlegget i den første saken om brudd mot Beijings sikkerhetslov konkluderte hun med «Sir, sentence us for our insubordination if you must, but when the exercise of power is based on lies, being insubordinate is the only way to be human.»