I flere avgjørelser fra den siste tiden, har Oslo tingrett vektlagt endrede oppfatninger av straff som virkemiddel i rusbehandlingen.

Les: Ny tingrettsdom reduserer straffen for tunge misbrukere

Nå har dette synet for første gang manifestert seg også i Høyesterett. Anledningen er en sak fra Gjøvik tingrett, der en mangeårig rusmisbruker i 30-årene ble dømt til 54 dagers fengsel for bruk og besittelse av 4 gram heroin. Saken ble avgjort som tilståelsesak.

En anke over straffutmålingen ble nektet fremmet av Eidsivating lagmannsrett. Nå opphever Høyesteretts ankeutvalg avgjørelsen. I kjennelsen sier ankeutvalget rett ut at tidligere praksis må fravikes i tilfeller der tiltalte er rusmisbruker:

«Synet på straffereaksjoner for rusavhengige har endret seg de senere årene. Som begrunnelse for straffutmålingen har tingretten vist til rettsavgjørelser fra 2010 og 2012. Lagmannsretten burde ved avgjørelsen av om anken skulle fremmes vurdert om den straff som tingretten har utmålt, er i samsvar med nyere praksis og det rådende synet i dag på straffereaksjoner for rusavhengige.

De forhold saken gjelder, ble begått i februar 2020. Den oppbevarte mengde heroin er ikke større enn at det synes å være til eget bruk. Etter ankeutvalgets oppfatning foreligger det en saksbehandlingsfeil når tingrettens straffutmåling ikke er overprøvd i lys av det endrede syn på straffereaksjoner for rusavhengige.

På dette grunnlag må lagmannsrettens beslutning 11. mars 2021 om å nekte anken fremmet og den senere beslutningen 7. april 2021 om ikke å omgjøre nektelsesbeslutningen oppheves.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Strandet rusreform

Spørsmålet om straff for rusbruk har vært et svært hett politisk tema det siste året, i forbindelse med den foreslåtte rusreformen. Regjeringen ønsket å avkriminalisere bruk, et forslag som ble torpedert av opposisjonen. Arbeiderpartiet foreslo i stedet å avkriminalisere kun for tunge rusmisbrukere, men heller ikke dette fikk flertall. Dermed rant hele reformen ut i sanden.

Eldste dommer i ankeutvalget var Jens E. A. Skoghøy. I 2017, da som professor, holdt han er foredrag i Nordisk Administrativt Forbund med tittelen «Høyesterett som politisk organ». Her tok han for seg hva som skjedde da Høyesterett på 90-tallet «avfeide som rettskildemessig irrelevante stortingsoppfatninger om straffutmålingsnivå som ikke var kommet til uttrykk i relevante lovforarbeider».

Les om foredraget her: Skoghøy: - Maktkamp mellom Stortinget og Høyesterett

– Nye signaler

Forsvarer Håvard Fremstad mener domstolene nå plukker opp kjernen i de signalene som ble sendt i rusreformen – som aldri ble vedtatt.

– Det som ligger til grunn for opphevelsen, er at lagmannsretten har nektet anket fremmet kun ut ifra hva som har vært tidligere rettspraksis. Siden dengang er det kommet helt nye signaler fra lovgiver, i forbindelse med rusreformen. Selv om om reformen ikke ble vedtatt, så går denne avgjørelsen inn i kjerneområdet for det som ble diskutert.

– Driver domstolene en liten avkriminalisering på egen hånd?

– Nei, dette er på ingen måte en avkriminalisering, men det er en fullstendig endring av straffeutmålingspraksis. Politikerne fant ikke fram til hvilken løsning de skulle velge, og den løsningen Høyesterett nå signaliserer er vel litt i retning de forslaget som blant annet Ap sto for, der man prøver å sette en grense for hvem som er tunge narkomane.

– Hvor ligger straffenivået i slike saker nå, etter ditt syn?

– Jeg mener at ut fra de signalene som er kommet fra lovgiver, så bør det i en sak som dette være snakk om kun betinget fengselsstraff.  Vi har jo allerede underettspraksis der det er blitt idømt betingende straffer for forhold som tidligere ble avgjort med ubetinget straff, sier Fremstad.

Han mener fokuset er flyttet over fra allmennprevensjon til individualprevensjon.

– Uansett løsning er det entydige politiske signaler om at man ønsker å endre bruken av ubetinget fengsel for tunge narkomane, sier Fremstad.

Kjennelsen finner du her