Regjeringen sender i januar på høring et forslag om lovregulering av såkalt sivil arbeidskraftberedskap. I praksis handler dette om å pålegge private borgere plikt til å yte bistand i møte nasjonale trusler.

Et element i forslaget, er regjeringen skal kunne «gi forskrift om behandlingen av søksmål om gyldigheten av vedtak etter dette kapittelet og krav om erstatning som følge av slike vedtak, samt adgangen til midlertidig sikring». Dette er ikke en ordning Høyesterett vil støtte. I sin høringsuttalelse skriver justitiarius Toril M. Øie:

«Domstolene har som oppgave å prøve lovligheten av forvaltningens vedtak. Høyesterett mener derfor at man ved fullmaktslovgivning som dette, bør være forsiktig med også å åpne for at det i forskrift kan gis bestemmelser som kan begrense domstolskontrollen med vedtak i medhold av fullmaktslovgivningen.»

Annonse

Førsteamanuensis i rettsvitenskap

– Bør utredes

Oslo tingrett er inne på det samme i deres svar, og mener det er «betenkelig at Stortinget ved å vedta forslaget overlater til regjeringen i en krise å regulere domstolskontrollen». Advokatforeningen skriver i sitt høringssvar at den er «urolig» for at forslaget kan gi regjeringen for vide fullmakter. Foreningen skriver:

«Advokatforeininga meiner det ikkje i tilstrekkeleg grad er gjort greie for behovet for denne rammelovgjevinga ved sida av eksisterande heimlar i beredskapslovgjevinga. Vidare er Advokatforeininga uroleg for at lovframlegget kan gje regjeringa for vide rammer og fullmakter. I ytste konsekvens kan regjeringa fråvike alle lovar og forskrifter som regulerer arbeidslivet, i tillegg til at individuelle og kollektive avtalar vert sett til side. Retten til arbeidskamp kan vidare verte suspendert.

Etter Advokatforeininga sitt syn står det att sentrale spørsmål kring mellom anna konstitusjonelle skrankar, parlamentarisk kontroll, domstolskontroll og rekkjevidda av fullmaktene som gjer at lovframlegget bør utgreiast nærare.»

Kritikk fra LO

Et lovforslag som berører en potensiell arbeidsplikt vekker naturlig nok interesse fra de store organisasjonene i arbeidslivet, og i LO er det lite begeistring å spore.

«Det fremgår av høringsbrevet (s. 3) at lovforslaget skal bidra til å «ivareta behovet for forutberegnelighet» og gi «styrket legitimitet til rettslig regulering». LO mener at forslaget verken gir forutberegnelighet eller styrket legitimitet», skriver LO, og peker i likhet med Høyesterett på farene ved manglende domstolskontroll:

«Kravet til uttømt klagerett for å kunne reise søksmål, sammenholdt med muligheten til å regulere «adgangen» til å kreve midlertidig forføyning, vil gi regjeringen, eller den som får delegert myndighet, stor mulighet til å skyve domstolskontrollen så langt fram i tid at den mister sin verdi. Dette er betenkelig gitt de alvorlige inngrep i fundamentale rettigheter loven hjemler. Forslaget gir regjeringen mulighet til å utsette domstolskontrollen også i tilfeller av klare overtramp.»

Annonse

Norsk psykologforening søker to jurister/advokater/advokatfullmektiger

– Ikke mulig å overskue

NHO mener at hjemlene som er foreslått gjør det mulig å forrykke balansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere «i så stor grad at det ikke er mulig å overskue hvilke forpliktelser og rettigheter partene vil kunne ende med hvis hjemlene blir brukt». Og videre:

«NHO anerkjenner behovet for et slikt regelverk, og er enig i at situasjoner med krig og sikkerhetspolitisk krise kan kreve at staten trekker på samfunnets samlede ressurser.

NHO mener likevel at lovforslaget hjemler så betydelige inngrep i tradisjonelle grunnprinsipper i det norske arbeidslivet at forskriftshjemlene bør være tydeligere og mer avgrensete for å sikre både arbeidstakeres og arbeidsgiveres behov for forutberegnelighet. Det er ikke tilstrekkelig med et generelt krav om forholdsmessighet.»

Hele høringen finner du her.