«Det ville være negativt om de mange andre viktige og prinsipielle spørsmålene i mandatet gikk under radaren, så å si, fordi alt ender med å dreie seg om antall domstoler og hvor de skal ligge».
Det sa leder for domstolkommisjonen, Yngve Svendsen, til Rett24 sommeren 2018. Anledningen var beslutning om dele kommisjonens arbeid i to, slik at man først så på den rent strukturelle oppbygningen av domstolene, og deretter på sentrale spørsmål om dommernes uavhengighet, teknologiutviklingens betydning, spesialisering og samfunnsøkonomi.
To år senere kan det konstateres at lokaliseringsdebatt og distriktspolitikk ikke har fått mindre plass i debatten enn man kunne anta. Etter at FrP sist uke varslet at de ikke lenger vil støtte det foreliggende forslaget om større rettskretser, ligger hele reformen an til å havarere.
Høringsfrist neste uke
Reformens vaklende fremtidsutsikter til tross, høringsfristen er ennå ikke gått ut. Det skjer først mandag 2. juni, men og allerede nå er det kommet inn en rekke uttalelser. Blant disse er en høringsuttalelse fra en instans som ganske sjelden mener noe om politiske prosesser, nemlig Høyesterett selv.
I en høringsuttalelse som ifølge dokumentet er enstemmig vedtatt blant alle dommerne i Høyesterett, skriver den øverste domstolen at deres uttalelse kun er basert på faglige hensyn, og ikke distriktspolitikk eller andre politiske avveininger.
Høyesterett skriver:
«Høyesterett antar at Domstolkommisjonens forslag vil være best egnet til å sikre et høyt faglig nivå på dommerkorpset og til å ivareta hensynet til en faglig sterk rettspleie, og vil særlig fremheve følgende:
Domstolkommisjonen har lagt stor vekt på behovet for større fagmiljøer for å sikre høy kvalitet. Særlig fremheves den uformelle erfaringsutvekslingen og sosialiseringen som oppstår på en arbeidsplass. Dette krever at rettsstedene har et visst antall dommerårsverk, noe som vil være vanskeligere å oppnå dersom de minste bemannede rettsstedene opprettholdes. Høyesterett er enig i dette.
Utvidelsen av rettskretsene vil medfører økt fleksibilitet og dermed bedre ressursutnyttelse enn i dag også om antall rettssteder opprettholdes. Som departementet påpeker, er imidlertid innsparingspotensialet større ved Domstolkommisjonens forslag.
Høyesterett tar ikke stilling til hvordan disse hensynene skal veies mot hensynet til tilgjengelighet, som Domstolkommisjonen og departementet også fremhever som viktige hensyn, og vil følgelig ikke gi uttrykk for noen konklusjon på spørsmålet om hvilken ordning som alt i alt er den beste.»
Sluttrapport i september
Opprinnelig var planen at regjeringen skulle komme til Stortinget med et forslag til ny struktur allerede før sommerferien. Det var imidlertid før flertallet på Stortinget varslet at det vil stemme ned begge de foreliggende forslagene.
Resten av domstolkommisjonens rapport skal være ferdig innen 7. september. Lite tyder i dag på at de distriktspolitiske dragkampene vil være unnagjort innen den tid, slik kommisjonslederen planla det i 2018.
Alle de så langt innkomne høringsuttalelsene finner du her.
