Det er ikke helt hverdagslig at Høyesterett avlyser en fersk lovendring som EMK-stridig, men i dommen som ble avsagt før helgen slår retten enstemmig fast at regelen om foretaksstraff ikke kan brukes etter sin ordlyd.
Bakgrunnen for lovendringen var at departementet mente det var uheldig at man skulle være avskåret fra å idømme foretaksstraff bare fordi man ikke klarte å finne noen enkeltperson som hadde gjort noe straffbart. I forarbeidene står det:
«Departementet foreslår etter dette at det ikke settes som betingelse for å ilegge foretaksstraff at bestemte personer som har handlet på vegne av foretaket, har utvist subjektiv skyld, og at det heller ikke skal gjelde noe skyldkrav ved anonyme eller kumulative feil.»
Forslaget resulterte i straffeloven § 27, som lyder: «Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne etter § 20.»
I saken Høyesterett avgjorde fredag, var spørsmålet om daglig leder Live Glesne Kjølstad hadde opptrådt uaktsomt da hun ansatte iraneren Sorab Abolfahti som pizzabaker på Louis Pizza AS, i Oslo.
Storkammerdom fra EMD
Saken har fått mye oppmerksomhet, og svært mange har engasjert seg til støtte for Kjølstad. Spesielt etter at hun fortalte sin historie i NRKs Sommer i P2. Mange har dratt parallellen til straffesaken mot biskop Gunnar Stålsett, som i 2019 ble dømt for å ha lønnet en ureturnerbar asylsøker.
Kjølstad har fremholdt at hun trodde iraneren hadde arbeidstillatelse, blant annet fordi han hadde skattekort.
Høyesterett skriver i avgjørelsen at EMDs storkammerdom G.I.E.M. S.r.l. ,.fl vs. Italia, fra 2018, etter rettens syn innebærer at straff ikke kan idømmes på et rent objektivt grunnlag.
«Konsekvensen av EMDs avgjørelse er etter dette at § 27 ikke kan praktiseres i samsvar med ordlyden og forutsetningen i forarbeidene om objektivt ansvar», skriver førstvoterende Arne Ringnes.
Det redder imidlertid ikke Louis Pizza, ettersom Høyesterett konkluderer med at daglig leder var uaktsom da hun ansatte pizzabakeren uten å sjekke om han faktisk hadde arbeidstillatelse. Pizzasjappa får dermed en foretaksstraff på 30.000 kroner.
– Banebrytende
– Dette er jo en banebrytende dom på flere måter. Det er den første dommen etter at den nye straffeloven innførte foretaksstraff på rent objektivt grunnlag. Dommen viser nokså klart at reglene om foretaksansvar er modne for revisjon før de egentlig er tatt i bruk. Selv om Høyesterett nå har gjennomført EMD-dommen i norsk rett, gjenstår det åpenbart en rekke uavklarte spørsmål knyttet til foretaksstraff, sier forsvarer Brynjulf Risnes, som har representer Kjølstad gjennom prosessen.
Han mener det er problematisk at arbeidsgiver gis alt ansvar for å sjekke om de ansatte har arbeidstillatelse.
– Trusselen om straffansvar kan føre til at mange arbeidsgivere blir svært nøye i sin kontroll, og retter kontrollen mot de de oppfatter som risikogruppen, nemlig personer som har ikke norske navn. I et arbeidsmarked hvor vi vet at dette er et betydelig problem allerede, er dette problematisk. Det er naturlig å ta denne problemstillingen opp med likestillingsmyndighetene på bakgrunn av dommen, sier Risnes.
Aktor fikk ikke skru forelegget opp
Dommen som kom fredag, har også et annet poeng som nok vil fange manges oppmerksomhet. Påtalemyndigheten tilbød opprinnelig foretaket et forelegg på 25.000 kroner, med varsel om at det ville bli lagt ned påstand om 30.000 i retten, dersom forelegget ikke ble vedtatt.
Forelegget var da basert på kun én dags ansettelsesforhold. Da saken så kom for tingretten, ble forholdet utvidet fra én dag til rundt 10 måneder. I tillegg var det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til et nytt og strengere bøtedirektiv i Oslo politidistrikt. Dermed ble påstanden 500.000 kroner, i stedet for 30.000. I tingretten ble foretaket frifunnet, mens lagmannsretten satte boten til 250.000. Høyesterett mener dette blir feil:
«Selv om påtalemyndigheten ikke formelt er bundet, må den i alle fall som et utgangspunkt være avskåret fra å fravike det beløpet som er varslet i forelegget. Situasjonen stiller seg annerledes hvis det for eksempel viser seg at de faktiske forhold er vesentlig annerledes enn de som påtalemyndigheten hadde grunnlag for å basere forelegget på. At et internt direktiv er oversett, er i alle fall etter min oppfatning klart ikke et slikt forhold som gjør at påtalemyndigheten fritt kan endre syn. Selv om retten ikke er bundet av påtalemyndighetens tilsagn, legger jeg atskillig vekt på dette ved den konkrete utmålingen i saken her.»
Etter en helhetsvurdering lander Høyesterett på 30.000 kroner, slik opprinnelig forespeilet for én dags overtredelse.
– Høyesterett slå fast at her får man holde det man lover, og fastsatte straffen til 30 000. Det var i det minste en lettelse for Louis Pizza, sier Risnes.
