Denne uken har både Glittertind-partner Nils-Henrik Pettersson og professor Henriette Sinding Aasen drøftet Stålsett-saken i Rett24. Begge har anført at Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og Grunnloven § 110 gjør det usikkert om tiltalen mot Gunnar Stålsett er holdbar.

Les Pettersson her

Les Sinding Aasen her

Stålsett har erkjent at han gjennom mange år har lønnet den ureturnerbare asylsøkeren Lula Tekle, som en slags sivil ulydighet.

Sinding Aasen skrev tirsdag:

«Det kan hevdes at bevisste brudd på utlendingsloven viser manglende respekt for demokratisk vedtatt lovgivning. Denne betraktningen har imidlertid liten tyngde dersom lovgivningen strider mot Grunnloven og menneskerettighetene. Staten har menneskerettslige forpliktelser også overfor personer uten lovlig opphold.

Rettsspørsmålene knyttet til retten til arbeid, ikke minst forståelsen av Grunnloven, trenger snarlig avklaring. Justisdepartementets lovavdeling bør ta dem opp til vurdering så raskt som mulig.»

Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen lar seg imidlertid overbevise verken av Pettersson eller Sinding Aasen, og skriver:

«Før retten går nærmere inn på straffutmålingen, bemerkes at det har vært enkelte oppslag i mediene med påstander om at utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a strider mot Grunnloven § 110 og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 6 om rett til arbeid. En slik lovtolking er ikke holdbar, jf. Baklund, Bordvik og Røyneberg: Utvisning, tvangsmidler og straff, 2019, side 525. Retten viser til at Grunnloven § 110 ikke stifter noen juridisk rett for individet som dette kan kreve gjennomført ved domstolenes hjelp. Bestemmelsen retter seg til myndighetene, og bestemmelsen pålegger myndighetene en plikt til føre en aktiv sysselsettingspolitikk, jf. LB-1995-2823. Heller ikke ØSK artikkel 6 eller andre konvensjoner som Norge er bundet av innebærer noen individuell rett til å bli skaffet arbeid, men de pålegger staten føre en politikk som setter inn nødvendige tiltak for at individer kan skaffe seg arbeid.»

Retten mener Stålsetts lovbrudd normalt ville kvalifisere til ubetinget fengsel, men legger vekt på både alder og at lovbruddet ikke var begått i vinnings hensikt. Hele straffen på 45 dager gjøres etter dette betinget.

Les dommen her