Høyesterett endrer rutinene for votering

Det ville neppe blitt tatt så godt imot om en underrett hadde sagt til en tiltalt at vedkommende var dømt til X antall år i fengsel, men at han ikke vil få vite begrunnelsen før i neste uke.

Men i Høyesterett har det vært vanlig at partene får slutningen før premissene, noen ganger med så mye som nesten en uke.

Årsaken er at det i Høyesterett har pleid å være en siste gjennomgang av teksten etter at den muntlige voteringen er gjort.

Ny praksis

Nå endrer Høyesterett praksis, slik at det så langt som mulig er den endelige teksten det stemmes over når dommerne går inn i rettssalen for å avgi vota. Dermed kan dommen sendes ut mer eller mindre umiddelbart etter at den er avsagt.

Det skjedde blant annet 27. mai, da Høyesterett kunngjorde en sentral avgjørelse om bevistilgang bare minutter etter at kjennelsen var avsagt i avdeling.

Justitiarius Toril Marie Øie forklarer at endringen skyldes en erkjennelse av at offentligheten beveger seg raskere enn før, og at de derfor gjennom våren har testet seg frem med nye rutiner.

– Vi pleier å ha en domskonferanse rett før votering. Der kan det komme noen siste innspill som må innarbeides, og av hensyn til disse har vi ventet med korrekturen. Avsnitt og nummereringer skal inn, og det gjøres en sjekk av alle henvisninger, alle kilder, faktum, at alle navn og årstall er korrekt, og så videre. Det er viktig for oss at alt er riktig, og dette arbeidet må nødvendigvis gjøres på slutten. Men når dommen først er avsagt, har vi ønsket at partene skal få resultatet, selv om premissene ikke er klare for utsending. Derfor har vi fått denne situasjonen der slutningen er kjent, men ikke premissene, forteller Øie.

I de nye rutinene har Høyesterett satt opp typetilfeller, alt etter hvor sannsynlig det er at det vil bli behov for vesentlige endringer, og laget et opplegg som gjør at man så ofte som mulig vil kunne «stemme på løve». Å stemme på løve er et meget internt uttrykk i Høyesterett for den situasjonen der man voterer over en ferdig formatert og korrekturlest avgjørelse.

Riksvåpenet, med løve, dukker nemlig ikke opp på toppen av den første siden før formateringen er gjort.

Farge og fornavn

Mer kosmetisk nytt er for øvrig også at riksvåpenet nå er blitt utstyrt med farger. I det nye formatet har Høyesterett også begynt å bruke både fornavn og etternavn på dommerne. Dette som uttrykk for en generell modernisering, forteller Øie.

– Det er viktig for meg å understreke at den praksisen som har vært, har vært uttrykk for et ønske om åpenhet. Vi mente det var feil å sitte på slutningen når dommen tross alt var avsagt. Men vi ser at medievirkeligheten går fortere, og vi skjønner at det tar litt av piffen ut av saken for media, når det bare er slutningen som kommer. Denne endringen krever litt organisering fra vår side, den involverer både førstvoterende, rettsformannen, protokollsekretæren, informasjonsavdelingen og saksbehandlerne. Men vi tror det skal kunne la seg i gjøre i de fleste tilfeller, om enn ikke absolutt alle, ikke minst på grunn av nye elektroniske hjelpemidler, sier Øie.