«Narkotikaprogram med domstolskontroll» (ND) er en straffereaksjon som ble innført i hele landet i 2017, etter prøveordninger i Oslo og Bergen. Systemet går ut at domfelte dømmes til betinget fengsel.

Vilkåret er at vedkommende følger det såkalte ND-programmet, og jevnlig møter i retten for at dommeren skal kunne se hvordan det går. Går det ikke bra, risikerer domfelte omgjøring til vanlig straff. Et sentralt poeng har vært at det er den samme dommeren som skal følge utviklingen gjennom programmet, og avgjøre en eventuell omgjøring.

Før jul oppsto det diskusjon om hvorvidt en dommer som har fulgt domfelte gjennom programmet er inhabil til å vurdere en omgjøring. To rettsavgjørelser fra Høyesteretts ankeutvalg og Borgarting lagmannsrett reiste spørsmålet, uten å avklare.

– Stor forvirring

I en kommentar på Rett24 i november, skrev advokat Tom Schjelderup Mathiesen:

«Jeg mener det er stor sannsynlighet for at vi allerede har fått og vil kunne komme til å få straffedommer som avsies av en domstol som er inhabil. Jeg mener derfor det er nødvendig med en hurtig avklaring (...)»

I et tilsvar noen dager senere, svarte ledelsen i Kriminalomsorgen:

«Beslutningene fra Høyesterett og Borgarting har skapt stor forvirring og usikkerhet. De som blir skadelidende av dette er etter vår mening de domfelte i ND. Vi kan ikke miste hodet og endre selve kjernen i ND-ordningen basert på en enkeltsak.»

Behovet for rask avklaring ble fanget opp av Høyesteretts ankeutvalg, som i april besluttet å tillate direkte anke i en slik sak. Sist Høyesterett tillot direkte anke, var i 2013.

– Ikke saklig grunn til tvil

Nå konkluderer Høyesterett, under dissens, med at kjernen i programmet kan fortsette. Førstvoterende, Kine Steinsvik, legger vekt på at habilitetsspørsmålet ble grundig diskutert før ordningen ble innført, og skriver:

«Habilitetsreglene må utvilsomt praktiseres slik at både partene og allmenheten kan ha tillit til at en slik avgjørelse treffes uten at det kan reises tvil om dommerens nøytralitet og upartiskhet.

Slik jeg ser det, er det ikke på generelt grunnlag noen rimelig og saklig grunn for å reise slik tvil alene ut fra at ND-dommeren har utøvd domstolskontrollen med programmet forut for begjæringen om straffullbyrdelse.»

Flertallet konkluderer med at ordningen, slik den fungerer i dag, ikke reiser prinsipielle spørsmål knyttet til domstolens uavhengighet eller upartiskhet. Et mindretall på to dommere er ikke enig. Annenvoterende Per Erik Bergsjø skriver:

«Etter mitt syn må den klare hovedregelen (...) bli at ND-dommeren er inhabil til å treffe avgjørelse om fullbyrdelse etter straffeloven § 39 andre ledd. (...)

I hvilken utstrekning denne løsningen vil skape problemer for praktiseringen av en ordning som beskrives som en suksess, har begrenset interesse ved habilitetsvurderingen. Jeg bemerker likevel at det kan innebære en fordel om utgangspunktet er inhabilitet: ND-dommeren kan da – i visshet om at en annen dommer uansett skal ta stilling til en eventuell begjæring om fullbyrdelse − legge sitt fulle engasjement i prosjektet, uten å være redd for å inhabilisere seg.»

Selv om flertallet kommer til at ND-ordningen i seg selv ikke medfører inhabilitet, blir avgjørelsen i den aktuelle saken likevel opphevet. Dette etter en konkret vurdering av en epostutveksling mellom den aktuelle dommeren og en saksbehandler i kriminalomsorgen.

Hele avgjørelsen finner du her.