Da koronakommisjonen la frem sin andre delrapport i våren 2022, fremkom at det innad i departementene hadde vært usikkerhet om lovligheten av å innføre tvungen hotellkarantene for utenlandsfarere. Lovavdelingen pekte på EMK, og var kritisk til forslaget. En ikke navngitt medarbeider i UD skrev:

«Jeg ser frem til å se proporsjonalitetsvurderingen for denne interneringen i innledningen til kgl.res., gitt at dette i all hovedsak er presumptivt friske personer (de har testet negativt én gang allerede) som man ikke har annet grunnlag å mistenke for smittespredning enn at de har oppholdt seg i utlandet.»

Ikke desto mindre ble forskriften banket gjennom, og i fjor vår skulle den egentlig opp i Høyesterett. Der ble det imidlertid besluttet å sende saken innom EFTA-domstolen. Den avgjørelsen kom i vår, og der slo domstolen blant annet fast at rene avskrekkingsformål kan være et berettiget middel i slike sammenhenger.

Annonse

Pensjonskontoret søker ny juridisk rådgiver – kanskje er det deg?

Vid skjønnsmargin

Det var etter dette kanskje ikke veldig overraskende at Høyesterett før helgen konkluderte med at ordningen var lovlig. Faktum i saken dreide seg om en svensk statsborger, som valgte å ta karantene hjemme i stedet for på hotell. Hans innvending var blant annet forskjellsbehandlingen mellom hva myndighetene definerte som «nødvendige» og «unødvendige» reiser.

Høyesterett skriver:

«I avsnitt 83 slår EFTA-domstolen fast at «menneskers liv og helse er det aller viktigste av de verdier og interesser EØS-retten beskytter». Det er derfor opp til EØS-statene å bestemme «hvilket beskyttelsesnivå de ønsker å gi folkehelsen, og måten dette beskyttelsesnivå skal oppnås på». Statene har med andre ord en skjønnsmargin. I HR-2022-718-A hyttekarantene avsnitt 152 uttaler førstvoterende at statene «har en relativt stor grad av frihet til å fastsette beskyttelsesnivået».»

Egnet tiltak

Retten mener ordningen med karantenehotell etter «unødvendige» reiser var både et berettiget og egnet tiltak for å redusere smittetrykket, og dermed må hotellnekteren pent finne seg i å betale forelegget på 24.000 kroner.

Saken ble behandlet sammen med to andre karantenesaker med tilsvarende problemstilling, og avgjørelsene finner du her