Høyesterett: Ikke i strid med EMK å bruke foretaksstraff ved anonyme feil

Våren 2021 gjorde Høyesterett noe så uvanlig som å tolke en relativt fersk straffebestemmelse innskrenkende. Temaet var bruken av objektiv straff for foretak, og bakgrunnen var storkammerdommen EMD avsa i G.I.E.M. S.r.l. m.fl vs. Italia i 2018.

Les: Høyesterett avlyser objektiv foretaksstraff etter EMD-dom

Høyesterett mente EMDs avgjørelse avskar muligheten for å dømme et foretak til straff dersom den som hadde handlet på vegne av foretaket ikke hadde utvist noen grad av skyld. I den aktuelle saken hadde lagmannsretten kommet til at daglig leder ikke hadde handlet uaktsomt, og da kunne heller ikke foretaket straffes, slo Høyesterett fast. Etter EMDs avgjørelse må det foreligge en «mental link» til foretaket, skrev Høyesterett.

Ingen utpekt

Men hva om det ikke foreligger noen utpekt ansvarlig? Det spørsmålet ble ikke behandlet i EMDs sak, men norsk praksis har tradisjonelt vært at det ikke trenger å være utpekt enkeltpersoner for å konstatere skyld for foretak.

Nå har Høyesterett tatt stilling til dette, i forbindelse med dødsulykken på Filipstad i 2019. Påtalemyndigheten har påstått foretaksstraff for Bane NOR, og selskapet har, under henvisning til den aktuelle dommen fra EMD, anført at skylden i en viss grad må kunne individualiseres for at man skal kunne anvende foretaksstraff.

Førstvoterende Erik Thyness konstaterer at EMD ikke har uttalt seg om dette spørsmålet, og kommer til at EMK ikke er til hinder for den tradisjonelle norske tilnærmingen:

«Ved å akseptere anonyme og kumulative feil unngår man at krav om individualisering av skyld reduserer effektiviteten av foretaksstraffen, som i vårt land spiller en viktig rolle i håndhevelsen av regelverk som gjelder for offentlig og privat virksomhet. Man unngår dessuten at to eller flere foretak som har utvist den samme form for straffbar adferd, blir behandlet forskjellig avhengig av om det kan bringes på det rene hvilke personer som har foranlediget de aktuelle forhold.

Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at det vil være i strid med EMK å ilegge foretaksstraff ved anonyme og kumulative feil.»

I den konkrete vurderingen kommer Høyesterett til at personer i foretaket med ansvar for sikkerheten har opptrådt uaktsomt – hver for seg eller samlet. Retten legger vekt på at det var en kjent risiko for dødsfall og alvorlige personskader knyttet til klatring på tog, og at ulovlig ferdsel inne på Filipstad hadde vært kjent i lang tid.

10 millioner

Lagmannsrettens dom på 10 millioner kroner i bot til Bane NOR blir dermed stående.

– Høyesterett konstaterer at verken høyesterettsavgjørelsene fra i fjor, eller EMDs avgjørelse i G.I.E.M, uttrykkelig tar stilling til betydningen av anonyme og kumulative feil. Høyesterett begrunner sitt syn i en konstatering av at det også i denne situasjonen foreligger skyld, at det ikke er grunn til å kreve individualisert vurdering når det er foretaket som ilegges straff, at rettssikkerhetsgarantiene EMD bygger på er ivaretatt, samt hensynet til foretaksstraffens effektivitet. Noen nærmere analyse av EMDs krav til «mental link» mellom de faktiske forholdene som gir grunnlag for straffansvar og gjerningspersonen, i G.I.E.M. og Sud Fondi, gir imidlertid Høyesterett ikke, sier Bane NORs prosessfullmektig i saken, Per Sigvald Wang fra CMS Kluge.

– Kan det være aktuelt for Bane NOR å prøve dette spørsmålet i EMD?

– Bane NOR vil nå gå grundig gjennom dommen fra Høyesterett, og har ikke noen kommentar til dette, sier Wang.

Dommen finner du her.