I sommer avsa Borgarting lagmannsrett en kjennelse som nektet påtalemyndigheten å føre et beslaglagt halvkilo hjemmedyrket marihuana som bevis. Begrunnelsen var at ransakingen, etter rettens syn, var ulovlig. Avgjørelsen gikk dermed rett i debatten om hva som egentlig er, og har vært, tilgjengelige tvangsmidler for politiet i denne typen saker.
Aktor valgte etter bevisavskjæringen da å legge ned påstand om frifinnelse. I den endelige avgjørelsen fremkom to hovedpoenger:
- Lagmannsretten mente enstemmig at ransakingen var ulovlig.
- Fagdommerne deler seg i spørsmålet om bevisavskjæring, der flertallet nektet beviset ført.
Les: Borgarting med knusende kritikk av politiets ransakingspraksis i narkotikasaker
Tirsdag kom Høyesteretts avgjørelse i saken, og der oppheves lagmannsrettens avgjørelse, slik at saken må behandles på nytt. Retten skriver enstemmig:
«Når lagmannsrettens flertall ikke tillot bevisene fra ransakingen ført, var det i det vesentlige begrunnet med et annet hensyn, nemlig det som har vært omtalt som «disiplineringshensynet»: Dersom ulovlig innhentede bevis nektes ført, vil det kunne føre til at politiet blir nøyere med å overholde lovens vilkår.
I norsk rett har dette hensynet tradisjonelt vært tillagt liten vekt, i motsetning til for eksempel i amerikansk rett. Straffeprosesslovkomiteen uttalte i NUT 1969: 3 side 197 at mulige misbruk fra politiet side mer hensiktsmessig lot seg motarbeide ved administrative og disiplinære forholdsregler enn ved å avskjære bevis. Dette har også vært holdningen i rettspraksis.»
Dette disiplineringshensynet kan i denne saken ikke føre til at bevisene avskjæres, skriver Høyesterett.
Høyesterett vil ikke gå nærmere inn lagmannsrettens beskrivelse av av politiets praksis.
«I den grad praksis har vært kritikkverdig, viser Riksadvokatens brev 9. april 2021 at det er tatt tak i problemene. Riksadvokaten har videre foretatt en oppfølgende undersøkelse av praksis, som er publisert i november 2022. Det fremgår her at politiets etterlevelse av Riksadvokatens føringer er bedre, og på enkelte områder betydelig bedre, enn ved forrige undersøkelse. Særlig pekes det på at notoriteten knyttet til mistankegrunnlag og beslutningskompetanse er blitt bedre, og det er en markert bedring av bruken av politiets egen beslutning om tvangsmidler etter straffeprosessloven § 198 første ledd nr. 2», skriver Høyesterett.
Saken er behandlet i sammenheng med en lignende sak, der det slås fast at den ransakinger heller ikke skal føre til strafferabatt. Høyesterett kommer til at tilstrekkelig reparasjon av krenkelsen er gitt ved at den er fastslått av domstolene
Avgjørelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)