Høyesterett avgjorde torsdag en sak mellom Sel kommune i Oppland, og en rekke hytteeiere. Bakgrunnen var at kommunen i reguleringsplanen hadde lagt ned forbud mot vinterbrøyting. Dette fordi det skulle lages skiløyper på veien.
Hytteeierne hadde imidlertid helårs veirett, og anførte at dette også måtte gi dem rett til å kunne brøyte veien, og at den nye reguleringsplanen ikke kunne frata dem denne retten. Dette fikk de medhold i fra Eidsivating, men Høyesterett konstaterer relativt kontant at lagmannsretten ikke har lest rettspraksis slik Høyesterett mener den skal leses. Det var uomtvistet at veien rent faktisk aldri hadde vært brøytet, selv om hytteeierne mente de hadde rett til å brøyte den, og Høyesterett skriver:
«Med dette som utgangspunkt uttaler lagmannsretten at bruken av veien ikke har betydning for veirettens innhold "all den tid den siden 50-tallet har fungert som kjørevei til hytteeiendommene". Selv om det altså ikke noen gang har vært foretatt fast brøyting, kommer lagmannsretten, på bakgrunn av veirettens privatrettslige innhold, til at reguleringsplanene ikke er bindende for rettighetshaverne som bygget hytter langs Ulvangsvegen før planene ble vedtatt.
Rt-1982-1558 gir – i motsetning til hva lagmannsretten har lagt til grunn – ikke støtte for den rettsoppfatningen som konklusjonen her bygger på. Avgjørelsen, som gjaldt adkomsten til tre eiendommer, skilte mellom de av eiendommene som på reguleringstidspunktet hadde vært bebygd i en årrekke og benyttet veien som adkomst, og en ubebygd eiendom hvor eieren ennå ikke hadde trafikkert veien med motorvogn.»
– Avgjørelsen kan nok forstås slik at en bare har vern for den aktivitet som er utøvd i den utstrekning denne er utøvd. Dette slik at kommuneplaner og reguleringsplan ikke bare kan hindre en endring av aktivitet, men en utvidelse av aktiviteten. Skal en ha vern mot inngripen ved kommunale planer så må en etablere en bruk. Avgjørelsen sier ikke direkte noe om hvilken bruk som skal til for få et vern, sier Jo Are Brenden, som representerte hytteeierne.
Fordi utfallet av dette saken ville kunne ha betydning for mange kommuner, gikk Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) inn som partshjelp, med Caroline Lund som prosessfullmektig.
– Fra USS' side prosederte vi på at det ikke gjelder en alminnelig presumsjon for at en veirett i fjellheimen innebærer rett til vinterbrøytet vei, slik saksøkerne hevdet. Snarere tvert imot. Og det må i alle fall gjelde der brøyteforbud er av hensyn til villrein. Men det trengte ikke Høyesterett å ta eksplisitt stilling til i saken, da det også var på det rene at det ikke hadde vært brøytet verken før eller etter reguleringsplan. Reguleringsplanene var dessuten 30 år gammel, og krav ble fremmet først i 2015, sier Lund.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)