Bakgrunnen for kjennelsen Høyesteretts ankeutvalg publiserte tirsdag, er en kjennelse Gulating lagmannsrett avsa i januar. Et selskap hadde vunnet en tvist, og blitt tilkjent sakskostnader fra tapende part. Selskapets prosessfullmektig var både styreleder i selskapet, ansatt i selskapet og advokatfullmektig.
Den tapende parten anførte at prosessfullmektigen da ikke kunne kreve erstattet en timepris på 2100 kroner. I stedet måtte man legge til grunn hans ordinære timelønn, som ansatt i selskapet. Gulating lagmannsrett godkjente imidlertid salærkravet på 189.271,50 kroner.
Retten fremhevet blant annet at den tiden styrelederen hadde benyttet til saken gikk på bekostning av annet arbeid for selskapet, og at alternativet ville være å engasjere ekstern prosessfullmektig.
Anket
Motpartens prosessfullmektig, advokat Svein Ove Balle, uttalte i januar at hans klient var innforstått med at han måtte betale lønn ut fra den timelønn motpartens ansatte advokat hadde.
– Dog ikke mer. Ellers vil vi få den situasjonen hvor man benytter internadvokat og slipper «billig» unna hvis man taper, mens hvis man vinner, så kan man mangedoble kravet og heve gevinst, sa Balle til Rett24.
Les: Vil prøve inhouse-advokaters fakturering for Høyesterett
Nå har altså Høyesteretts ankeutvalg opphevet kjennelsen fra Gulating. Høyesterett skriver:
«Sakskostnadene knyttet til internadvokaters prosessoppdrag kan altså ikke fastsettes med utgangspunkt i hva det ville ha kostet den aktuelle parten å benytte en ekstern advokat. Etter ankeutvalgets syn må det også være irrelevant om internadvokatens arbeid med saken har påført parten utgifter som parten ellers ikke ville ha hatt, til juridisk bistand i andre saker. Dette kan ikke regnes som nødvendige kostnader «ved saken». Motparten kan ikke belastes for merutgifter til andre saker som en slik prioritering fra partens side fører med seg.
Slik ankeutvalget ser det, må det naturlige utgangspunktet være de fulle kostnadene ved det estimerte årsverket for vedkommende advokat - inkludert utgifter til pensjonsfond, arbeidsgiveravgift, kontorhold med videre - brutt ned på den andelen som den aktuelle saken utgjør av dette årsverket. Det må så vurderes om disse kostnadene overstiger det som må anses som «nødvendig», jf. tvisteloven § 20-5 første ledd annet punktum.»
Feil lovanvendelse
I sin konkrete vurdering hadde lagmannsretten pekt på at selskapet i den aktuelle perioden hadde hatt utgifter til eksterne advokater i andre sammenhenger, og at disse utgiftene ville vært lavere dersom styrelederen hadde benyttet tiden på dette i stedet.
«Dette er etter utvalgets syn ikke riktig lovanvendelse. Lagmannsrettens avgjørelse må etter dette oppheves», skriver Høyesterett. Hva det endelige sakskostnadskravet dermed ender på, gjenstår dermed å se.
– Min klient er selvsagt fornøyd med avgjørelsen. En langvarig sak er over, og vi ser at vi har fått medhold i de anførsler vi har fremmet helt siden problemstillingen aktualiserte seg i Hordaland tingrett. Det er nå fastslått at internadvokater kun kan kreve dekket «kostnader» og kreve «erstatning» for reelle utgifter man har ved å opptre som prosessfullmektig for egen arbeidsgiver. Det er ikke adgang til at man utover dette også skal kunne få fortjeneste. Dette mener vi samsvarer både med tvistelovens formål og ordlyd, sier Svein Ove Balle.
Skal ikke forskjellsbehandles
I anken til Høyesterett ble det prinsipalt anført at internadvokater ikke i det hele tatt skulle kunne kreve sakskostnader etter den ordinære regelen (Tvl 20-5 (1) 1.punktum), men kun etter regelen om godtgjøring for eget arbeid (3.punktum). Dette er imidlertid Høyesterett ikke enig i. Retten viser til at både Regjeringsadvokaten og kommuneadvokatkontorene, og inhousadvokater i industri og finansnæring får tilkjent sakskostnader basert på den ordinære regelen, og at denne forståelsen av sakskostnadsbegrepet i § 20-5 «er så festnet, at den nå må legges til grunn».
Men hvilken timesats som skal velges, er altså et annet spørsmål, som gjenstår å løse. Rent matematisk vil 40 timers arbeidsuke og én million i årslønn gi en timekostnad på drøyt 500 kroner, pluss pensjon og avgifter
– For vår klient var det sentrale poenget at sakskostnadsreglene bør være nøytrale, uten å forskjellsbehandle eksterne og interne advokater. Det ville vært svært uheldig om sakskostnadsreglene skulle påvirke næringslivets, interesseorganisasjoners eller det offentliges organisering av sitt behov for prosessfullmektiger i tvister for domstolen, sier advokat Asle Bjelland, som har representert ankemotparten.
Han Høyesteretts konstatering av at sakskostnadene skal vurderes etter den samme regelen i tvisteloven uavhengig av om prosessfullmektigen er en intern eller ekstern advokat, har betydning for et stort antall virksomheter i Norge.
– Når det gjelder utmålingen i denne konkrete saken, registrerer vi at Høyesterett mener at lagmannsretten har trukket inn noen forhold som ikke er relevante. Om dette har noen betydning i denne saken, vil bli et tema ved en ny behandling i lagmannsretten, sier Bjelland.
Kjennelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)