.jpg.jpeg?quality=85)
– Min klient ønsker prøve saken for Høyesterett, sier advokat Svein Ove Balle.
Bakgrunnen er en kjennelse Gulating lagmannsrett nylig avsa, der spørsmålet gjaldt salærkravet fra motpartens prosessfullmektig. Balles klient hadde tapt en sak der motparten, et aksjeselskap, var representert av en prosessfullmektig som var både styreleder i selskapet, ansatt i selskapet og advokatfullmektig.
Balles klient har anført at styrelederen da ikke kan kreve erstattet en timepris på 2100 kroner. I stedet må man legge til grunn hans ordinære timelønn som ansatt.
Fikk ikke medhold
Lagmannsretten var ikke enig, og peker på at selv om selskapet ikke har hatt direkte utlegg knyttet til bruken av den interne advokatfullmektigen, så representerer tidsbruken en kostnad for selskapet som utgjør et økonomisk tap. Retten peker på at advokatfullmektigens tid kunne vært brukt til annet inntektsgivende arbeid for firmaet.
Samtidig understreker lagmannsretten at svaret ikke er opplagt, og at spørsmålet om hvor grensen mot godtgjøring for eget arbeid skal trekkes, ikke klart er løst i rettspraksis.
«Spørsmålet om det foreligger et økonomisk tap som kan kreves erstattet, er heller ikke klart opplagt», heter det i kjennelsen, under henvisning til en artikkel Clement Endresen og Gjermund Aasbrenn skrev i Lov og rett i 2019.
Les: Sakskostnadene til himmels siste ti år
Clement Endresen: – Bør prosederes
I artikkelen skriver de to at spørsmålet om hva som egentlig skal erstattes oppstår i mange situasjoner der klienten ikke fullt ut har betalingsplikt til sin advokat. Endresen og Aasbrenn skriver:
«(...) eksempelvis der en fagforening, arbeidsgiverorganisasjon eller annen interesseorganisasjon tilbyr rettshjelp til et medlem, eller der hvor søksmålet finansieres gjennom forsikring. For internadvokater oppstår i tillegg spørsmålet om hvor grensen mot godtgjøring for eget arbeid skal trekkes, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum. De mange spørsmålene som ligger her, bør prosederes.»
«Det var under disse omstendighetene god grunn til å få saken prøvd», kommenterer Gulating lagmannsrett.
– Hever gevinst
Advokat Svein Ove Balle mener avgjørelsen fra Gulating går stikk i strid med lovens formål.
– I denne saken var min part innforstått med at han måtte betale lønn ut fra den timelønn motpartens ansatte advokat hadde hvis han tapte. Dog ikke mer. Ellers vil vi få den situasjonen hvor man benytter internadvokat og slipper «billig» unna hvis man taper, mens hvis man vinner, så kan man mangedoble kravet og heve gevinst, sier Balle.
Han peker på at tvisteloven ble endret blant annet for å få ned salæromfanget i sivile saker, og at spørsmålet berører en stor gruppe jurister som prosederer saker på vegne av egen arbeidsgiver.
– Særlig gjelder det ansatte i staten, som for eksempel Helseklage og Pasientskadenemnda. Men også kommuneadvokater og alle forsikringsselskapene som prosederer selv. Skal de kreve egen timelønn eller eksternadvokatrater i sakskostnader når de prosederer for domstolene? spør Balle.
Ferske avgjørelser
Spørsmålet om hva slags tap som skal kunne kreves erstattet som sakskostnader har de senere årene vært innom Høyesterett flere ganger, om enn fra litt andre innfallsvinkler enn i dette tilfellet. Sist var i fjor sommer, da et turlag i Tromsø ble tilkjent sakskostnader selv om deres prosessfullmektig hadde tatt saken pro bono.
Les: – Den nye regelen vil gjøre det mer attraktivt å tilby hjelp pro bono
I 2020 var temaet om parten kunne kreve sakskostnader når det var LO juridisk som hadde bistått et LO-medlem med en forvaltningsklage.
Les: Fagforeningene slo staten i Høyesterett – får fulle sakskostnader
– Min klient ønsker prøve saken for Høyesterett for å se deres holdning til spørsmålet. Den vil således bli anket, sier Balle.
