«Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk» skrev kvinnen i et kommentarfelt på Facebook. Kommentaren var rettet mot den da 20 år gamle samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali, opprinnelig fra Somalia. Påtalemyndigheten svarte med tiltale for hatefulle ytringer, og i Gulating lagmannsrett ble kvinnen i fjor sommer idømt 14 dagers fengsel.
Under henvisning til ytringsfriheten har kvinnen anket, og i dag forkastet Høyesterett anken over lovanvendelsen. Førstvoterende Ingvald Falch skriver blant annet:
«Slik (tiltalte) utformet sin ytring, er det for meg klart at den retter seg direkte mot Sumaya Jirde Ali som person. Det er hun som betegnes som «[f]andens svarte avkom» og som «din korrupte kakkelakk». Ytringen har uttrykkelig referanse til hennes hudfarge, og derved også til hennes etniske opprinnelse. Den alminnelige leser vil etter min mening klart oppfatte ytringen som en svært grov krenkelse, og som en betydelig nedvurdering av hennes menneskeverd. Bruken av begrepet «kakerlakk» kan gi assosiasjoner til skadedyr.»
Retten mener uttalelsen i liten grad kan forstås som en del av det politiske ordskiftet, og fremhever at kommentaren er knyttet til Alis person.
Ytringsfrihet
Når det kommer til straffutmålingen, mener imidlertid Høyesterett at ytringsfriheten tilsier en lavere straff enn det lagmannsretten landet på:
«Utviklingen de siste par tiår, hvor internett og sosiale medier har blitt tilgjengelig for alle, har gitt langt flere anledning til å ytre seg offentlig for et større publikum. Det er et positivt trekk ved samfunnsutviklingen at mange nå kommer til orde. Dette innebærer at flere må bli fortrolige med de grenser straffeloven setter for straffbare ytringer. Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport fra 2018, Hatefulle ytringer i offentlig debatt på nett, viser at omfanget er stort av ytringer med hatefullt innhold, spesielt i kommentarfeltene på Facebook. Dette er åpenbart belastende for dem som rammes, og mange vil av frykt for slike reaksjoner holde seg unna offentlig debatt. Deres ytringsfrihet, kan man si, blir da i realiteten innskrenket. Sumaya Jirde Ali er et illustrerende eksempel. Hun har vært utsatt for mange hatefulle ytringer – ikke bare fra (domfelte) – og trakk seg av den grunn tilbake fra offentligheten en periode og fikk visstnok voldsalarm.
Allmennpreventive grunner kan derfor tilsi at det bør reageres med forholdsvis strenge straffer mot slike ytringer. Mitt syn er likevel at dette synspunktet ikke bør strekkes for langt. For det første kan trusselen om selv en moderat, men følbar straff virke disiplinerende på mange over noe tid. Dernest bør, som et generelt synspunkt, inngrep i ytringsfriheten ikke møtes med en overdreven reaksjon.»
På denne bakgrunn mener retten at 14 dager ubetinget fengsel er for strengt. I stedet lander Høyesterett på 24 dager betinget, og én brutto månedslønn i bot.
