I mars i år avgjorde Høyesterett en sak om hvilket ansvar et ridesenter hadde for en kvinne som ble skadet da hun falt av hesten.

Siden den gang er ytterligere tre saker, som alle handler om ansvar for skader ved fritidsaktiviteter, sluppet inn til avdeling.

  • Først ble spinningdommen fra Hålogaland lagmannsrett sluppet inn. Denne handlet om et treningssenters ansvar for nakkeskaden en kvinne pådro seg da sykkelsetet knakk. Rett24 omtalte dommen da den falt her. Saken er berammet den 3. januar.
  • Deretter ble RIB-dommen fra Gulating sluppet inn. Denne handlet om et eventselskaps ansvar for at bruden, som satt fremst i båten da den hoppet, brakk ryggen i sitt eget utdrikningslag. Rett24 omtalte dommen da den falt her. Saken er berammet den 5. februar.
  • Og i går besluttet Høyesterett å slippe inn en slalåmulykke fra Agder lagmannsrett. Denne gangen dreier det seg om en straffesak, der en ung gutt er tiltalt for uaktsom skadeforvoldelse, etter å ha kvestet et barn som befant seg under hengkanten han suste ut over.

Knuste ben 

– Alle disse avgjørelse er nevnt i vår anke i denne saken, der jeg påpeker at Høyesterett har vært opptatt av ansvarsspørsmålet ved nettopp fritidsulykker. I denne aktuelle saken er det vår anførsel at lagmannsretten har benyttet en for streng aktsomhetsnorm. Vi mener det ved fritid og sportsaktiviteter må gjelde en høyere terskel for å bli holdt ansvarlig, sier alpinistens forsvarer, Svein Kjetil Stallemo.

Slalåmulykken skjedde i februar 2017, da den da 17 år gamle gutten kjørte ut over kanten på et heng i Gautefall Skisenter i Drangedal. Under kanten befant det seg en jente på rundt 8 år, og hun har som følge av det voldsomme sammenstøtet måttet gjennomgå en rekke operasjoner for å reparere knust lårben, kne og skinneben.

Den danske jenta var på skiferie med sine foreldre da ulykken skjedde.

Dissens

– Det er kanskje søkt å snakke om aksept av risiko når skadelidte er en så ung person som dette. Men i alle disse sportssakene er aksept av risiko et tema, og da kan man stille spørsmål ved om problemstillingen har overføringsverdi til strafferetten også. Jeg mener det er å strekke det for langt å knytte straffeansvar til skade som oppstår ved sportsaktiviteter som dette. Det ligger en økt egenrisiko når man deltar i sportsaktiviteter. Jeg tror og håper at Høyesterett i denne saken vil følge mindretallet fra lagmannsretten, sier Stallemo.

I dommen fra lagmannsretten ble den nå 18 år gamle gutten dømt til 18 dagers betinget fengsel og 75.000 kroner i oppreisningserstatning til skadelidte. Både skyldspørsmålet og det sivile kravet ble avgjort under dissens.

Mindretallet, en lagdommer og en meddommer, legger i straffesaken blant annet vekt på at det ikke er noen konkrete fartsgrenser i alpinbakker, man skal derimot avpasse farten etter forholdene. I dette tilfellet var forholdene gode, med pent vær og gode løyper, samtidig som gutten var en erfaren alpinist.

«Mindretallet legger til grunn at det knytter seg betydelig tvil til hvor høy fart tiltalte holdt, og dermed til hvor god kontroll han hadde under kjøringen. Tiltalte har ikke bestridt at han kjørte fort, men mener han ikke kjørte uforsvarlig fort», skriver mindretallet.

Høy fart

Flertallet mener gutten bevisst kjørte i høy fart mot hengkanten uten å gjøre noen tiltak for å avverge eventuell risiko knyttet til andre kjørere som måtte befinne seg nedenfor, og at dette, i kombinasjon med hans manglende erfaring med akkurat denne bakken, var uaktsomt.

I det sivile kravet var dissensen større. Dette fordi en av meddommerne som hadde stemt for straffansvar, deretter stemte mot erstatningsansvar.

Den danske jenta har i følge lagmannsretten angst og kognitive utfordringer etter traumet. Hun vil trolig få vekstproblemer i benknoklene, og må regne med kroniske smerter og funksjonsbegrensninger i benet.

Lagmannsrettens dom kan du lese her