Bruden visste tradisjon tro ingenting om planene, da venninnene geleidet henne til en ventende RIB på Fisketorget i Stavanger. Til båtføreren forklarte den litt skeptiske bruden at hun ikke likte å få vind i ansiktet, men ettersom hun var hovedperson i selskapet, fikk hun beskjed om å sette seg fremst i båten.
Under kjøringen ute på fjorden, passerte så Tau-fergen. Under hovedforhandlingen beskrev båtføreren at en bølgeopplevelse som dette var «rosinen i pylså» for en slik tur.
Kjente det brakk
Deretter gikk det ille. Lagmannsretten refererer:
«(Båtfører) reduserte deretter hastigheten, og la om kursen for komme bak fergen for å kjøre inn i hekkbølgene fra fergen. I god avstand akter for fergen akselererte han RIB'en med stor fart inn i hekkbølgene som er beskrevet å være ca. 1 meter høye.
RIB'en passerte flere bølger etter hverandre. Baugen på båten hevet seg for hver bølge og slo ned på påfølgende bølge med stor kraft.
(Skadelidte) har forklart at da de traff den første bølgen følte hun de lettet i luften, og at nedslaget var veldig kraftig. Hun kjente det brakk i ryggen. Båten passerte ytterligere to bølger. Hun sank sammen i båten, fikk ikke puste og var redd hun var blitt lam.»
Dissens
Høyesterett har nylig kjent et ridesenter objektivt ansvarlig for en rideulykke, etter skadeserstatningslovens regel om objektivt ansvar for skade voldet av dyr. I mars kom så Hålogaland lagmannsrett til at et spinningsenter hadde ulovfestet objektivt ansvar for skaden som oppstod da et sykkelsete knakk. Denne saken ligger nå i Høyesteretts ankeutvalg.
Nå er Gulating kommet til at båtselskapet ved Gjensidige ikke har ansvar for den knekte ryggen i Stavanger. Påstanden lød på arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven § 2-1. Dette førte frem i tingretten, men i Gulating fikk forsikringsselskapet medhold under dissens.
En anførsel om ulovfestet objektivt ble frafalt under hovedforhandling.
100 prosent ufør
Gjensidige anførte at fart og kjøring i kontrollerte bølger er en del av det event-selskapet var er forventet å levere på RIB-turene, og at båtføreren ikke hadde gjort noen feil eller forsømmelse. Det forelå derfor ikke noe ansvarsgrunnlag.
Kvinnen, som i dag både er gift og 100 prosent ufør, fremholdt fra sin side blant annet at det var hennes forventinger til turen, «og ikke båtførerens oppfatning av hva som er "rosinen i pylså" som må stå i fokus.»
– Alltid risiko for uhell
Flertallet kommer til at det ikke er grunn til å bebreide båtføreren for ulykken, og skriver:
«Konseptet med RIB er at det skal være en aktivitet som innebærer fart og spenning. Flertallet bemerker at det alltid vil være en risiko for at uhell kan inntreffe ved å delta på en RIB-tur. På samme måte vil det være en risiko å være passasjer i en bil. For deltakerne på RIB-turen må det ha fremstått som klart at det ville bli kjørt i bølger, og at det innebar en risiko å være med på turen. Det dreier seg ikke om ren passasjerbefordring.»
Mindretallet mener på sin side at forholdene på fjorden og den innledende kjøringen ga deltakerne grunn til å tro at turen ikke ville medføre store og brå bevegelser og slag, og skriver:
«Da (båtføreren) uten forvarsel kjørte i stor hastighet mot hekkbølgene, var deltakerne uforberedt på at RIB'en kunne kaste på seg. De av vitnene som var med, har forklart at kjøringen inn i hekkbølgene kom uventet og var overraskende. Mindretallet mener at det var uaktsomt å skape en overraskende og risikofylt situasjon.»
– Trasig
– Vi synes retten legger opp til en norm vi uenige i, og vurderer helt klart å anke denne videre til Høyesterett. Uten at noen endelig vurdering er tatt i så måte. Ekstremsport går kanskje greit 500 ganger, men når det så ikke går greit, så er det trasig for den som rammes. Etter vårt syn tilsier forsikringshensyn at de som tjener penger på slikt er nærmere til å ta risikoen, enn den enkelte skadelidte, sier kvinnens prosessfullmektig Carl Gunnar Sandvold.
Og føyer til:
– I rideskoledommen var én hest nok til å at senteret måtte bære ansvaret, men denne båten hadde faktisk 350 hestekrefter.
Les dommen her (Lovdata PRO)