I april falt dom i den såkalte Martine-saken. Saken handlet om en dagmamma som i 2006 ble siktet for å ha ristet et barn til døde. Saken ble henlagt, frem til Kripos nye cold case-gruppe gjenåpnet den for fire år siden.

I tingretten ble dagmammaen frikjent, men i Borgarting ble hun dømt til fire års fengsel. I dommen skrev lagmannsretten at påtalemyndigheten «kan bebreides for at det har tatt så lang tid å oppklare og iretteføre saken». Retten fremholdt at det ikke var fremlagt nye bevis «som ikke var tilgjengelige eller kunne ha vært innhentet før påtalemyndigheten besluttet henleggelse i 2009».

Rett24 omtalte dommen her

Passe tidsfradrag

– Det helt sentrale nye var knyttet til medisinsk fagkyndighet. Begjæringen om ny etterforskning kom fordi de etterlatte ønsket å få undersøkt om det forelå ny forskning. Og i løpet av årene har man fått mye ny erfaring på dette området. Nevrokirurgene uttalte seg annerledes i dag enn sist. De er sikrere på skadetidspunktet enn de var den gangen. Også på andre områder er det kommet ny kunnskap, uttalte aktor, statsadvokat Marit Formo, til Rett24 da dommen falt i april.

Lagmannsretten mente normalstraffen ville vært mellom seks og sju år, men landet etter fradrag for «det svært lange og unødvendige tidsforløpet» på fire års fengsel.

Den domfelte kvinnen anket både over en rekke anførte saksbehandlingsfeil knyttet blant annet til habiliteten til de sakkyndige vitnene, og over straffutmålingen.

Ankeutvalget har ikke innvendinger mot størrelsen på det fradraget lagmannsretten ga for lang saksbehandling, og lar straffen på fire år stå.

Habilitet

En av habilitetsinnsigelse fra domfelte, gjaldt vennskapet mellom ett av de rettsoppnevnte sakkyndige vitnene, og ett av de andre sentrale vitnene i saken, en øyelege. I sin egen habilitetsredegjørelse for Borgarting, beskrev den rettsoppnevnte forholdet slik: «Siden vårt fagmiljø er lite, har vi blitt relativt godt kjent, og jeg betrakter henne derfor både som venn og kollega».

Ankeutvalget er enig med Borgarting i at dette ikke er nok til å medføre inhabilitet, og skriver:

«Utvalget viser til at det ikke er tale om noe nært vennskap, men at de har blitt «relativt godt kjent» gjennom faglig samarbeid i et lite fagmiljø».

Les beslutningen fra ankeutvalget her