Høyesterett skal avgjøre kommunenes rett til å nekte sparkesykler

Frostating lagmannsrett kom i mai, i likhet med tingretten i fjor, til at kommunen mangler rettslig grunnlag til å forhindre Rydes virksomhet.

Kommunen gikk våren 2020 til sak mot sparkesykkelselskapet Ryde. Kommunen ba om en midlertidig forføyning som forbød selskapet å bruke offentlig grunn til parkering av syklene. Dette kravet ble avslått av tingretten, som mente retten ikke hadde hjemmel til å kreve noe slikt.

Til tross for nederlaget i saken om den midlertidige forføyningen, har kommunen bedt om fastsettelsesdom for selve hovedkravet. Kommunen har ønsket en dom som konstaterer at Ryde er «uberettiget til å utplassere og drive næringsmessig utleie av el-sparkesykler på eller fra Trondheim kommunes eiendommer, uten forutgående samtykke fra Trondheim kommune».

Kommunen erkjenner at det ikke finnes lovhjemmel, men mener de kan nekte Ryde på grunnlag av den alminnelige eiendomsretten til kommunal grunn. Kommunen har underveis anført at at nektelse av å drive virksomhet på kommunal grunn uten etter avtale ikke er offentlig myndighetsutøvelse, og at nektelsen av Ryde derfor ikke er et inngrep som krever hjemmel i lov.

Dette har de altså ikke fått domstolenes gehør for så langt. Frostating lagmannsrett skrev i vår:

«Lagmannsretten mener etter dette at de relevante momenter alle går i retning av at vedtaket er å anse som offentlig myndighetsutøvelse.

Reelle hensyn taler også for at når kommunen råder over offentlig grunn som er regulert til veiareal, bør det være i kraft av å være myndighetsutøver. Lagmannsretten viser det som er uttalt over med hensyn til at det dreier seg om sentral infrastruktur og et knapphetsgode hvis regulering bør skje gjennom de saksbehandlingsregler som forvaltningsloven oppstiller. Særlig må det gjelde når det er tale om å ilegge begrensninger på en særskilt type bruk uten at relevante brukerinteresser får anledning til å gi uttrykk for sine synspunkt.»

Stortinget vedtok før sommeren en lov som gir kommunen hjemmel til å regulere sparkesykkelvirksomheten. Forholdet mellom denne loven og tvisten som nå skal avgjøres av Høyesterett, ser ut til å kunne bli en avansert øvelse. I forarbeidene til denne loven skrev nemlig Samferdelsdepartementet:

«Vi er kjent med at kommunene har lagt til grunn at deres generelle adgang til å råde over egen grunn gir et tilstrekkelig rettslig grunnlag for å regulere utleievirksomhet på kommunal grunn. Spørsmålet om kommunene kan benytte seg av sin eierrådighet for å regulere utleievirksomhet av elsparkesykler på kommunal grunn har vært, og er, til behandling i domstolene. I de avgjørelsene som foreligger så langt, er det lagt til grunn ulike syn på kommunens kompetanse til å regulere denne virksomheten. En av avgjørelsene er dessuten ikke rettskraftig. Dette har skapt uklarhet om kommunene kan bruke den kommunale råderetten for å regulere bruken av egne arealer til utleie av små elektriske kjøretøy.

Kommunene regulerer mange ulike typer aktiviteter eller virksomheter på kommunal grunn med utgangspunkt i råderetten. Det gjelder for eksempel bysykler, torgsalg, fortausrestauranter og matvogner. Vi legger til grunn at kommunene har et behov for å kunne regulere om, og eventuelt i hvilken grad, offentlige arealer skal kunne disponeres til utleie av små elektriske kjøretøy, for blant annet å sikre fremkommelige, trygge og tilgjengelige offentlige byrom for alle og en effektiv forvaltning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartement mener lovforslaget i dette brevet ikke vil berøre kommunens adgang til å benytte eierrådigheten. Loven vil imidlertid gi kommunene en mulighet til å regulere utleievirksomhet av små elektriske kjøretøy på kommunal grunn ved bruk av forskriftsmyndighet.»

Frostatings avgjørelse kan du lese her