Den domfelte gutten var 15 år da han i desember 2016 drepte en annen gutt og en tilfeldig forbipasserende. Drapet på gutten var til en viss grad planlagt, og skjedde i en skolegård i Kristiansand.

Jakob Abdullahi Hassan var 14 år da han ble drept med 28 knivstikk, mens Tone Ilebekk (48), som kom til for å hjelpe, ble drept med 32 knivstikk.

Annonse

Advokat/advokatfullmektig - kapitalforvaltning og finansregulatorisk

Stor oppreisning

I tingretten ble gutten dømt til forvaring, men Agder lagmannsrett omgjorde dommen til fengsel i 11 år. I tillegg ble gutten dømt til å betale totalt 1,4 millioner kroner i oppreisning til de etterlatte, og det er dette som vil bli temaet for Høyesterett.

Lagmannsretten skrev:

«Lagmannsretten er oppmerksom på at et samlet oppreisningsbeløp på 1 400 000 kroner, i tillegg til erstatningsansvaret for økonomisk tap på cirka 100 000 kroner, vil være svært tyngende for siktede. Han har ikke økonomiske midler nå, og hans betalingsevne vil neppe bli forbedret ved soningen av en lang fengselsstraff. I mellomtiden vil kravet øke ved tillegg av forsinkelsesrente. Kravet ligger imidlertid ikke helt utenfor rammen av hva siktede kan antas å ha muligheter for å nedbetale om han kommer i inntektsgivende arbeid, men det er klart at det vil vesentlig vanskeliggjøre hans muligheter til å etablere et bærekraftig økonomisk grunnlag for en alminnelig tilværelse. Rehabiliteringshensyn taler derfor for at ansvaret lempes. Likevel finner lagmannsretten at det vil være urimelig i forhold til de etterlatte og støtende for den alminnelige rettsfølelse om siktedes plikt til å betale oppreisning for de forsettlige drap dømmes for i denne saken, blir nedsatt. De rettspolitiske hensyn det er vist til i lovforarbeidene, gjør seg gjeldende med styrke i denne saken. At de etterlatte gis full dekning for sine krav gjennom ordningen med voldsoffererstatning, selv om ansvaret for gjerningsmannen reduseres, skal ikke tillegges vekt.»

Grunnnlovsendring

Advokat Svein Kjetil Stallemo har på vegne av den nå 17 år gamle gjerningsmannen anket det sivile kravet.

Svein Kjetil Stallemo
Forsvarer Svein Kjetil Stallemo under rettssaken etter dobbeltdrapet.

- Lagmannsretten har avgjort spørsmålet om erstatning utelukkende på grunnlag av skadeserstatningsloven og forarbeidene. Vi mener at det må gjøres en langt bredere vurdering. Vi vil blant annet vise til grunnlovsendringen om barns rettigheter fra 2014, sier Stallemo.

Grunnloven fikk i 2014 en ny paragraf 104, som bygger på artikkel 3 i FNs barnekonvensjon. Paragrafens andre ledd lyder: «Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Annonse

Vi søker in-house jurist til Norges største helseteknologimiljø

- Opphisset

Høyesterett behandlet tolkningen av den da helt ferske paragraf 104 i januar 2015 (krever innlogging), i en sak som gjaldt et vedtak etter utlendingsloven.

Høyesterett tok i dommen blant annet utgangspunkt i at ved beslutninger som gjelder barn «skal hensynet til barnets beste ha stor vekt - det er ikke bare ett av flere momenter i en helhetsvurdering: Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen.» 

Den domfelte i saken som nå skal behandles, forklarte i lagmannsretten at han under den voldsomme knivstikkingen «gikk på autopilot fordi han var så opphisset».

Saken er ennå ikke berammet.