At saken skulle ende i Høyesterett var ikke overraskende, all den tid Borgarting lagmannsrett i dommen fra juni understreket at saken reiser et prinsippspørsmål som aldri før er behandlet verken av lovgiver eller av norske domstoler.
Bakgrunnen for tvisten er en artikkelserie Dagens Næringsliv publiserte fra høsten 2017, om Oslo kommunes oppkjøp av boligeiendommer. En rapport konkluderte med at det kommunale selskapet Boligbygg hadde betalt alt for mye for boligene. Tidligere i år ble fem personer dømt til fengsel for korrupsjon i tilknytning til disse transaksjonene.
I et forsøk på å få penger tilbake fra selgerne, har kommunen besluttet å definere overprisen de selv har betalt som ulovlig statsstøtte. Deretter er det fattet enkeltvedtak om tilbakeføring av denne statsstøtten.
Avtalerettslig nøtt
Mens det vanligvis er konkurrenter i det private markedet som klager over statsstøtte, er det her altså i dette tilfellet det offentlige selv som anfører regelen – for å få pengene tilbake.
Borgarting lagmannsrett konkluderte med at overpris-salget var EØS-stridig statsstøtte, og derfor i teorien kan kreves tilbakeført. Lagmannsretten pekte imidlertid på at forarbeidene overhodet ikke drøfter de avtalerettslige aspektene ved en slik tilbakeføring. Borgarting skrev:
«De statsstøtterettslige hjemlene gjelder tilbakeføring av ulovlig statsstøtte i sin alminnelighet. Det offentliges inngrep i en gjensidig bebyrdende avtale forutsetter etter lagmannsrettens syn en ordlyd som gir en mer direkte hjemmel for nettopp dette, i hvert fall dersom ikke vilkårene for avtalerevisjon etter alminnelige avtalerettslige regler er oppfylt.
Lagmannsretten vil også peke på at en løsning hvor det offentlige uten videre gis rett til å kreve tilbake deler av egen ytelse i en gjensidig bebyrdende avtale, mens den annen part må oppfylle fullt ut, reiser prinsipielle betenkeligheter. Det er ikke helt utenkelig at en slik praksis vil kunne påvirke private parters vurdering av forutberegneligheten ved inngåelse av avtaler med det offentlige. Sett fra den private parts side vil en tilbakeføring av en avtalt pris kunne fremstå som en særhjemmel for det offentlige til å revidere dårlige avtaler.»
Kappet salæret
Dermed ble det ingen kroner tilbake i kassa for Oslo kommune. Men nå får kommunen altså en ny sjanse, når Høyesterett skal behandle saken under arbeidstittelen «Spørsmål om tilbakeføring av statsstøtte i form av overpris ved kjøp av eiendom».
Kommunen kunne imidlertid glede seg over at lagmannsretten kappet det saksøkte selskapets salæroppgave kraftig, fra 7,5 til 5,5 millioner kroner. Dette førte til en ny tvist, denne gangen mellom klient og prosessfullmektig. Klienten ville nemlig ha retten til fastsette advokatens salær tilsvarende lavt, slik at klienten ikke skulle ende med regningen for det motparten ikke ble pålagt å erstatte.
Dette førte ikke frem, og Borgarting la i september til grunn at hva motparten skal pålegges å erstatte, og hva som er rimelig salær, er to forskjellige vurderingstemaer.
Salærtvisten kan du lese mer om her, mens lagmannsrettens dom fra juni ligger her.
.jpg.jpeg?quality=85)