Etter en svært bredt omtalt prosess, avgjorde Borgarting lagmannsrett i juni den sivile delen av den såkalte Boligbygg-saken. Spørsmålet var om kommunen kunne kreve en overbetaling tilbakeført. Svaret ble nei.

Les: Boligbyggsaken: Oslo fikk medhold i statsstøtteanførsel – men får ikke en krone

Lagmannsretten kom til at kommunen hadde tapt saken i det vesentlige, og at det saksøkte selskapet, Grønnegata 21, som utgangspunkt hadde krav på å få dekket fulle sakskostnader. Totalregningen for to instanser lød på rundt 7,5 millioner kroner.

Etter en konkret vurdering kom imidlertid retten til at denne summen var for høy. I avgjørelsen skrev dommerne:

«Rett nok har saken reist relativt omfattende spørsmål både av faktisk og rettslig karakter. Saken ble for lagmannsretten behandlet over ni rettsdager. Det er like fullt lagmannsrettens syn at timeforbruket så vel for tingretten som for lagmannsretten går vesentlig utover det som kan anses som nødvendige kostnader ved saken.»

Deretter ble salæret skjønnsmessig kuttet med 25 prosent, eller rundt 2 millioner kroner. Spørsmålet nå er hvem som skal ta denne restregningen. Klienten, Grønnegata 21, vil ha salæret ned i tråd med dommen fra juni. For å oppnå dette, har selskapet benyttet seg av bestemmelsen om å be retten avgjøre salæret, tvisteloven § 3-8.

– Spillerom for skjønn

Advokaten, Robert Lund fra Kvale, anfører på sin side at det faktum at retten nedsatte kommunens plikt til å erstatte Grønnegata 21s sakskostnader, ikke kan være avgjørende for helhetsvurderingen av hva som er rimelig salær.

Nå er lagmannsretten kommet til at advokat Lund har rett i dette, og at salæret ikke skal kappes. Retten tar utgangspunkt i at hva motparten skal pålegges å erstatte, og hva som er rimelig salær, er to forskjellige vurderingstemaer.

Retten legger riktig nok til grunn at et salærkutt etter § 20-5 trekker i retning av salærkutt også etter § 3-8. Advokaten må imidlertid «gis et visst spillerom for skjønn før terskelen for urimelig salær er overskredet». Dessuten må man se hen til forholdet mellom parten og prosessfullmektigen. Borgarting skriver:

«Under tvil har lagmannsretten kommet til at salæret ikke skal nedsettes fra det som er fakturert. Det er særlig lagt vekt på klientens stilling som profesjonell eiendomsaktør; at de deler av saken som har blitt behandlet mer omfattende enn nødvendig, ligger i kjernen av klientens bransje- og fagkompetanse; at det har vært en løpende dialog mellom klienten og advokaten om arbeidet som ble utført, og at klienten har hatt løpende innsikt i kostnadene gjennom faktureringen.»

Vil ikke kommentere

Den aktuelle advokaten, Robert Lund fra Kvale, opplyser til Rett24 at han ikke vil kommentere beslutningen, ettersom den gjelder forholdet mellom ham som advokat og hans egen klient. Grønnegata 21 har, så langt det fremkommer av lagmannsrettens nyeste beslutning, vært selvprosederende.

Grønnegatas trøst blir at Kvale Advokatfirma, tross fullstendig seier, ikke tilkjennes sakskostnadene på 40.000 kroner for den siste besutningen. Retten skriver om dette:

«Det er lagt vekt på at prosessfullmektigen kunne og burde ha avklart uklarhetene rundt salærsatser gjennom utstedelse av en oppdragsbekreftelse. Hensett til dette, og nedsettelsen av sakskostnadene i lagmannsrettens dom, hadde Grønnegata 21 AS god grunn til å be om lagmannsrettens fastsettelse etter tvisteloven § 3-8. Videre vises det til at lagmannsretten har vært i tvil om resultatet.»