I tingretten ble politiinspektøren kritisert, og i den fellende dommen mente retten det var grunnlag for «sterk bebreidelse» for «svært klanderverdig» atferd. Resultatet ble 10.000 kroner i bot for den erfarne politijuristen.
Han anket, og i oktober ble han blankt frifunnet. Agder lagmannsrett nøyde seg med å konstatere at han «muligens kunne handlet annerledes».
Les: Tiltalt politijurist vant ankesaken – frikjent for grovt uaktsom pågripelse av vaskehjelp
Fredag kunngjorde Høyesteretts ankeutvalg at saken skal behandles i avdeling.
– Anken over lovanvendelsen gjelder både i forhold til at mistankegrunnlaget mot kvinnen var for svakt til å beslutte ransaking, og på grunnlag av at det ikke ble innhentet en beslutning om ransakelse fra tingretten, sa Nybøe til Rett24 tidligere i desember.
Etter at anken nå er sluppet inn, fremhever han at det så langt mest har vært oppmerksomhet rundt tjenestemenns kompetanse versus politijuristenes.
– Det blir derfor nyttig å få Høyesteretts syn påtalejuristenes kompetanse i forhold til domstolene, som jo er hovedregelen i denne typen saker, sier Nybøe.
Fant ikke sølvet
I Høyesteretts pressemelding er «ransaking uten rettens avgjørelse» fremhevet som tema, men i selve kjennelsen er det ingen nærmere avgrensning, ut over at den gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet og saksbehandlingen.
Politiinspektørens forsvarer, Kjetil Baustad Egelie, antar Høyesterett vil gjøre en bred vurdering av alle sider av saken.
– Jeg argumenterte for at saken var prinsipiell da jeg anket tingrettens dom til lagmannsretten, så jeg kan ikke godt være uenig i det nå, sier Egelie i en kommentar til at saken er henvist til behandling.
Faktum i saken var at en politioverbetjent ved Vestfold politidistrikt skulle feire jul, og ikke kunne finne sølvsmykkene sine. På nyåret sendte hun så en epost til etterforskningsavsnittet på sin egen arbeidsplass, og anmeldte saken som grovt tyveri. I eposten navnga hun vaskehjelpen sin, samt to møbelmontører som hadde vært innom boligen.
På dette grunnlaget ble vaskehjelpen pågrepet av uniformert politi mens hun var på jobb, og kjørt hjem til egen bolig. Der ble boligen, som hun deler med ektemann og seks barn, ransaket. Ingen stjålne gjenstander ble funnet.
En måned senere oppdaget politibetjenten at hun hadde hatt smykkene hjemme hos seg selv hele tiden. De var aldri stjålet, bare lagt et annet sted enn hun trodde. Vaskehjelpen fikk senere en beklagelse fra politiet, men i et intervju med Østlandsposten fortalte hun at saken fikk store konsekvenser for henne.
– Du vet, folk snakker, sa renholderen til Østlandsposten.
Innhentet ikke rettens samtykke
Mannen Spesialenheten har tiltalt, er juristen som ga grønt lys for pågripelse. Han er anklaget for grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten.
Hovedregelen i straffeprosessloven er at politiet skal innhente en dommers samtykke før ransaking, med mindre det er fare ved opphold. Politiinspektøren anførte at det i dette tilfellet var fare for opphold, ettersom vaskehjelpen kunne ødelegge bevis. Spesialenheten pekte på sin side på at sølvet sist var sett på 17. mai, før det ble savnet den 22. desember. Deretter gikk det mer enn to to uker før saken ble anmeldt.
Lagmannsretten kommenterte:
«Lagmannsretten finner likevel at beslutningen om pågripelse og ransaking ikke var åpenbart uhjemlet, og at tiltaltes handlemåte ikke er markert utenfor det faglig forsvarlige. (...) Det vises til at vilkårene (...) om ransaking, er vurderingspregede og skjønnsmessige. Det er rom for å vurdere vilkårene ulikt, og det er rom for å gjøre feil. Da tiltalte traff beslutningen hadde han fått fremlagt en anmeldelse som var grundig, detaljrik og formelt korrekt.»
Mens tingretten la vekt på at saken bar preg av særbehandling fordi fornærmede var politi, mente lagmannsretten at saken fikk den prioritet som tyveri fra privat bolig normalt skal gis.
Lagmannsrettens dom finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)