.jpg.jpeg?quality=85)
«Sakens uforsvarlige hastepreg og sviktende grunnlag (...) viser seg videre ved at beslutningen inneholder en rekke feil, både hva gjelder lovanvendelse, slurv og unøyaktigheter», skrever Agder tingrett i vår.
Bakgrunnen var at en erfaren politiinspektør ikke har godtatt forelegget han fikk av Spesialenheten etter en etterforskning som rammet en helt uskyldig vaskehjelp.
Fant ikke smykkene sine
Saken startet med at en politibetjent ved Vestfold politidistrikt skulle feire jul, og ikke kunne finne sølvsmykkene sine. Etter noen uker sendte hun en epost til etterforskningsavsnittet på sin egen arbeidsplass, og anmeldte saken som grovt tyveri. I eposten navnga hun vaskehjelpen sin, samt to møbelmontører som hadde vært innom boligen.
Den navngitte vaskehjelpen ble kort tid senere ble pågrepet av uniformert politi mens hun var på jobb. Deretter ble hun kjørt hjem for ransaking av boligen, som hun deler med ektemann og seks barn. Ingen stjålne gjenstander ble funnet.
En måned senere oppdaget politibetjenten at hun hadde hatt smykkene hjemme hos seg selv hele tiden. De var aldri stjålet, bare lagt et annet sted enn hun trodde.
Tingretten reagerte sterkt
Spesialenheten tok i etterkant ut tiltale mot den ansvarlige politiinspektøren for grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten. Da Agder tingrett behandlet saken i vår, fikk politiet huden full, både for forholdmessighetsvurderingen og fordi det utad fremsto som om saken ble prioritert fordi anmelder var ansatt i politiet.
Tingretten hadde dessuten en lang rekke innvendinger mot de konkrete omstendighetene rundt ransakingen. Ikke minst reagerte tingretten på at ransakingen ikke ble forelagt tingretten, under henvisning til at det hastet, når det allerede var gått to uker fra smykkene ble savnet til anmelderen varslet sine kolleger.
Les: Politijurist dømt for grovt uaktsom pågripelse av vaskehjelp
Lagmannsretten ikke enig
Tingretten mente politiinspektørens handlinger var «svært klanderverdig» og at det var grunnlag for «sterk bebreidelse». Nå har Agder lagmannsrett behandlet saken, og konkludert helt annerledes. Lagmannsretten skriver blant annet.
«Basert på opplysningene i anmeldelsen konkluderte tiltalte med at det forelå skjellig grunn til mistanke både når det gjaldt spørsmålet om det var begått et tyveri, og om det var vaskehjelpen som var gjerningspersonen. Tiltalte forklarte at han ikke var i tvil om denne vurderingen. Han besluttet deretter pågripelse av vaskehjelpen under henvisning til blant annet bevisforspillelsesfare, og besluttet ransaking for å søke etter eventuelt tyvegods som måtte befinne seg i hennes bolig. Det var opplyst i anmeldelsen at gjenstandene hadde blitt borte i tidsrommet fra mai – desember 2020. Tiltalte fryktet derfor at det meste av tyvegodset var solgt, og han mente at det hastet med å få gjennomført ransakingen.
(...) Lagmannsretten bemerker at tiltalte muligens kunne handlet annerledes. Dette gjelder særlig når det i ettertid er kommet frem at gjenstandene likevel ikke var stjålet. (...) Etter lagmannsrettens syn kunne tiltalte med fordel ha forelagt spørsmålet om ransaking for retten. Det vises til at gjenstandene sist var sett 17. eller 18. mai 2020, mens forholdet ble først oppdaget 22. desember 2020 og anmeldt 7. januar 2021.
Lagmannsretten finner likevel at beslutningen om pågripelse og ransaking ikke var åpenbart uhjemlet, og at tiltaltes handlemåte ikke er markert utenfor det faglig forsvarlige. Det vises til at vilkårene i straffeprosessloven § 171, jf. § 175 om pågripelse og § 192, jf. § 197 om ransaking, er vurderingspregede og skjønnsmessige. Det er rom for å vurdere vilkårene ulikt, og det er rom for å gjøre feil. Da tiltalte traff beslutningen hadde han fått fremlagt en anmeldelse som var grundig, detaljrik og formelt korrekt.»
Mens tingretten la vekt på at saken bar preg av særbehandling fordi fornærmede var politi, mener lagmannsretten at saken har fått «den prioritet som tyveri fra privat bolig normalt skal gis».
– Lettet
Forsvarer Kjetil Baustad Egelie sier politiinspektøren er glad og lettet, og fornøyd med det resultatet lagmannsretten er kommet til.
– Denne gangen har retten fokusert på det som er sentralt, nemlig de vurderingene som lå til grunn for beslutningen. I tingretten var dommerne etter mitt opptatt av en del omkringliggende omstendigheter som jeg mener ikke er relevante, sier Egelie
Vaskehjelpen fikk etter at sølvtøyet var funnet en beklagelse fra politiet. I et intervju med Østlandsposten fortalte kvinnen i vår at saken fikk store konsekvenser for henne, både mentalt og profesjonelt. Kvinnen oppga å ha mistet flere kunder som følge av saken.
– Du vet, folk snakker, sa renholderen til Østlandsposten.
