I en mye omtalt tingrettsdom fra 2017 fikk fem afghanere, med rettslig medhjelp fra NOAS, medhold på et helt sentralt punkt i diskusjonen om medisinsk alderstesting. Tingretten la til grunn at det må foreligge kvalifisert sannsynlighetsovervekt før utlendingsmyndighetene kan fastslå at en person er over 18 år, dersom han selv oppgir å være mindreårig.
Les VGs artikkel om tingrettsdommen her
Om man er mindreårig eller ei, har stor betydning for retten til opphold på humanitært grunnlag. I vår kom så Borgarting lagmannsrett til motsatt konklusjon. Lagmannsretten kom til at det kun kreves simpel sannsynlighetsovervekt. Spørsmålet har til nå ikke hatt noen avklaring i rettspraksis fra Høyesterett, men nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet å ta spørsmålet opp i avdeling.
Rett24 omtalte Borgartings dom her
Borgarting la i sin avgjørelse vekt på at det med simpel sannsynlighetsovervekt, totalt sett, vil bli flere riktige avgjørelser:
«Det kan ha uheldige konsekvenser også om en voksen feilaktig blir ansett som barn. Det er for eksempel laget egne mottak for barn. Her bør ikke voksne oppholde seg. Det alminnelige beviskravet er også det som best ivaretar faren for misbruk av identitet som barn.»
Røntgenbilder
Et sentralt tema i saken har vært vekten av de omstridte tann- og skjelettundersøkelsene. Tingretten mente kritikken mot de såkalte BioAlder-undersøkelsene tilsa at de ble brukt med varsomhet, mens lagmannsretten mente testene «klart» kan gi veiledning.
Et annet tema er hvilken vekt som skal tillegges tolkningsuttalelser fra FNs barnekomité. En slik uttalelse trekker nemlig i retning av er skjerpet beviskrav. Lagmannsretten skrev imidlertid:
«Lagmannsretten kan ikke se at det synspunktet barnekomitéen ga uttrykk for, er en tolkningsuttalelse forankret i konvensjonsteksten. Kommentaren som er sitert over, fremstår som en ytring fra barnekomitéen om en ønskelig utvikling av rettstilstanden. Barnekomitéens kommentar om bevisvurderingen gir ikke uttrykk for en folkerettslig forpliktelse for Norge. Uttalelsen får derfor også begrenset betydning for drøftelsen av utlendingslovens beviskrav.»
