Hva betød det egentlig da Høyesterett i vårens storkammerdommer la til grunn at det krevdes «very exceptional circumstances» for å gjennomføre en omsorgsovertakelse? Denne diskusjonen har engasjert mange fagfolk i tiden som er gått siden.
– Dette stusser jeg over. Her ser det ut som om Høyesterett bruker kriteriet som EMD bruker for å kutte alle familiebånd, på omsorgsovertakelser, uttalte professor ved UiB Karl Harald Søvig til Rett24 i april.
Samtidig skrev Høyesterett også at kravet om «very exceptional circumstances» er «i overenstemmelse med barnevernslovens bestemmelser om omsorgsovertakelse». Dette fikk professor Kirsten Sandberg til å konkludere med at den materielle terskelen for omsorgsovertakelser ikke var hevet, sammenlignet med hva den var før EMDs fellelse i Strand Lobben-saken. Det var kun de prosessuelle kravene som var innskjerpet.
I en kronikk her på Rett24 i juli, skrev PhD og advokat Herdis Helle at begge de diametralt motstridende tolkningene, etter hennes syn, samsvarte med hva Høyesterett skrev, og det derfor forelå en tolkningstvil som måtte avklares. «Slike elefantar kan vi ikkje ha i rommet», skrev Helle.
– Avklarer tvilen
I dommen Høyesterett kunngjorde onsdag, kan det se ut som om domstolen gir debattantene et svar. I avgjørelsen skriver førstvoterende Cecilie Østensen Berglund rett ut at «dagens terskel for omsorgsovertakelse kan videreføres» (avsnitt 63).
Med dette er diskusjonen over, mener Herdis Helle.
– Med det Høyesterett sier i siste punktum i premiss 63, har de avklart tolkningstvilen som EMDs avgjørelse i Strand Lobben, og de etterfølgende storkammeravgjørelsene til Høyesterett, skapte. Kravet om «very exceptional circumstances», og at omsorgsovertakelser «bare (kan) besluttes helt unntaksvis», medfører ikke en heving av barnevernlovens materielle terskel for omsorgsovertakelse. For barn som lever i alvorlig omsorgssvikt er det en viktig presisering, sier Helle.
– Viktig
Også professor Karl Harald Søvig mener tvilen som oppsto i vår, nå er borte.
– Man kunne jo kanskje ønsket seg en klarere redegjørelse for hvordan man skal forstå «very exceptional circumstances» med tanke på omsorgsovertakelser. Men det som er viktig er jo det som nå er sagt i klartekst, og vi skal merke oss denne utvetydige formuleringen i avsnitt 63. Den er viktig.
– Hvorfor er den viktig?
– Den er viktig fordi at om man hadde endret den materielle terskelen for omsorgsovertakelser, så ville det vært en fundamental endring i norsk barnevern. Det Høyesterett har gjort med hensyn til samvær er forsåvidt også en fundamental endring, men den gjelder jo bare de sakene der det allerede er skjedd en omsorgsovertakelse, sier Søvig.
Forkaster foreldrenes anke
Den konkrete saken som er avgjort, gjaldt en sak der et barn var plassert i fosterhjem grunnet foreldrenes rusmisbruk og psykiske problemer. Da de senere fikk kontroll på rusen, ønsket de barnet tilbake, men lagmannsretten la til grunn at barnets tilknytning til fosterhjemmet innebar at flytting kunne påføre henne alvorlige skader.
Høyesterett er enig, og skriver blant annet at barnet selv konsekvent har gitt uttrykk for at hun ønsker å bli hos fosterforeldrene. Det legges også til grunn at det er et uvanlig høyt konfliktnivå mellom særlig barnefaren og barnevernet, og at det er lite realistisk at det vil kunne skje ett reelt samarbeid mellom fosterforeldrene og de biologiske foreldrene.
Førstvoterende skriver:
«Etter en samlet vurdering er det mitt syn at tilbakeføring til de biologiske foreldrene nå vil påføre C alvorlige problemer som følge av den tilknytningen hun har til fosterhjemmet. Jeg peker her på at når hennes særskilte omsorgsbehov ved en tilbakeføring ikke blir dekket, innebærer det en reell fare for at C over lang tid vil oppleve et uvanlig høyt stressnivå, med kraftige emosjonelle og fysiske reaksjoner som mest sannsynligvis innebærer at hun ved flytting blir påført et varig relasjonstraume, med tilhørende risiko for utvikling av psykiske, sosiale og atferdsmessige vansker.»
Anken over lagmannsrettens dom blir dermed forkastet.
– Her kunne gjerne Høyesterett viste eksplisitt til at barnevernloven § 4-1 fremhever «stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen» som sentrale momenter i barnets beste-vurderingen. Det gjør de ikke, men det gjennomsyrer likevel argumentasjonen i dommen, kommenterer Herdis Helle.
Hele avgjørelsen finner du her. Høyesterett har i sammenheng med denne saken opphevet en ankenektelse vedrørende en begjæring om tilbakeføring etter omsorgsovertakelse. Denne kjennelsen finner du her.
