Høyesterett vil godta «kvalifisert krenkende» religionskritikk

Hatefulle ytringer på Facebook 1 og Hatefulle ytringer på Facebook 2 kaller Høyesterett selv de to dommene som ble avsagt torsdag. Dommene er behandlet i sammenheng, med de samme fem dommerne, men med to forskjellige førstvoterende.

Nummer 1 handlet om kvinnen som omtalte Sumaya Jirde Ali som kakerlakk, mens nummer 2 dreide seg om en mann som mente det var «bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv». 

Rom for smakløshet

Forsvarer Håkon M. S. Danielsen representerte mannen med rotteuttalelsen. Han sier klienten er skuffet, og mener Høyesterett i for liten grad har satt uttalelsen inn i den konteksten hvor den ble fremmet. Forsvareren i kakerlakksaken, Laila Kjærevik, har samme innvending. 

– Men selv om vi prosederte på et annet resultatet, er min klient lettet over at straffenivået settes ned. Det er svært stor forskjell på betinget og ubetinget fengsel, sier Kjærevik.  

I den første dommen, om kakerlakkene, sier Høyesterett at det gjelder en «relativt rommelig margin for smakløse ytringer», men at den aktuelle uttalelsen ikke berører noen innvandringspolitiske temaer. Retten mener kommentaren utelukkende er knyttet til Sumaya Jirde Alis person, og derfor i mindre grad er vernet av ytringsfriheten.

Kvalifisert krenkende 

I den andre dommen, om rottene, skriver Høyesterett at selv om en ytring er «kvalifisert krenkende», vil den likevel «normalt ikke være straffbar» dersom den er ledd i en religionskritikk.

Førstvoterende Cecilie Østensen Berglund skriver:

«Slik jeg ser det, er det ingen tvil om at ytringen er forhånende, og jeg mener det er en kvalifisert krenkende uttalelse som innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd. Ytringen kan også oppfattes som en oppfordring til integritetskrenkelse. Slik saken ellers ligger an, er det ikke nødvendig å ta stilling til dette.

Selv om en ytring er kvalifisert krenkende, vil den normalt ikke være straffbar dersom den må anses som et uttrykk for religionskritikk. Etter mitt syn er det ikke tilfellet her. Kommentaren og konteksten denne fremkommer i, kan ikke anses som et ledd i en offentlig debatt som er vernet av ytringsfriheten. Ytringen har intet saklig meningsinnhold knyttet til religiøse forestillinger eller trossetninger innen islam.»

1 som prejudikat for 2

På ett punkt slår dom 1 inn direkte som prejudikat på dom 2, og det er i straffutmålingen. De to lagmannsrettene som sakene stammer fra, hadde lagt seg på helt forskjellige nivåer. Mens nummer 1 fikk 14 dager ubetinget fengsel i Gulating, fikk nummer 2 bare en bot i Agder lagmannsrett.

Høyesterett mener ubetinget er for strengt for kakerlakk-uttalelsen, og reduserer denne til 24 dager betinget. I dom nummer 2 blir dette nivået direkte førende, om enn bare i et obiter dictum. Den lave straffutmålingen fra Agder var nemlig ikke anket. Førstvoterende skriver:

«Straffutmålingen er ikke anket, og Høyesterett kan da ikke utmåle strengere straff enn hva lagmannsretten gjorde, jf. straffeprosessloven § 348 og Bjerke, Keiserud og Sæther, Straffeprosessloven. Kommentarutgave, 4. utgave, 2011, side 1212–1213.

Basert på det straffenivået som er fastsatt i Høyesteretts dom tidligere i dag, HR-2020-184-A, finner jeg likevel grunn til å bemerke at straffen klart måtte ha blitt strengere dersom dette spørsmålet hadde vært til prøving også i saken her.»

– Forklarer forståelig

Førsteamanuensis og spesialrådgiver i NIM Anine Kierulf mener det var viktig å få avklart straffenivået, men at dommen rettslig sett ikke er så nyskapende for øvrig.

– De er likevel viktige, fordi de forklarer noen begrunnelser og begrensninger for ytringsfriheten på en tilgjengelig måte. I et rettsstatsperspektiv er det vesentlig at borgerne kan forstå ca. hvilke regler som gjelder. I en tid der sosiale medier har gitt langt flere folk mulighet til å ytre seg fritt og bredt, er det poeng, som Høyesterett understreker, at flere blir fortrolige med at det finnes noen kjøreregler for hvordan vi snakker om hverandre også på nett, og med at noen ytringer faktisk er straffbare. Høyesterett forklarer på en forståelig måte det viktige skillet mellom kritiske ytringer mot et emne – som religion, politikk, kultur, og ytringer som angriper og sjikanerer personer, som i utgangspunktet ligger mer i periferien av ytringsfrihetsbeskyttelsen, sier Kierulf.

Hun mener poenget med lovgrensene er definitivt ikke er at alle må passe veldig på hva de sier, eller må snakke dannet og pent.

– Nesten alt er lov å si, også på nett. Men det går en grense ved grovt krenkende angrep på personer tilhørende en minoritetsgruppe, som også nedvurderer deres menneskeverd, for eksempel ved å sammenligne dem med skadedyr. Slike utsagn er ikke bare motbydelige eller smakløse, men så grovt hatfremmende at de rammes av straffeloven § 185, sier Kierulf.

Hatefulle ytringer på Facebook 1 finner du her, og og hatefulle ytringer på Facebook 2 finner du her.