Fra politisk hold har det i lang tid vært et mål å bremse den galopperende veksten i sakskostnadene i sivile saker. Det siste året har Høyesterett for alvor kastet seg inn i prosessen:
- I fjor sommer ble advokatveilederen oppdatert, blant annet begrunnet i et ønske om «å sikre et bedre grunnlag for utmåling av erstatning for sakskostnader».
- Deretter ble det offentliggjort en undersøkelse gjort av høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn, som dokumenterte hvordan salærkravene var vokst med 126 prosent på 10 år.
- Nå følger Høyesterett også opp i rettslig forstand: I en kjennelse ankeutvalget kunngjorde onsdag, skriver Høyesterett for første gang en detaljert redegjørelse for hvordan underrettene skal gå frem for å presse ned sakskostnadene i sivile saker.
4000,- pr time fikk holde
Den underliggende saken handler om en boligtvist, der advokatparet Anders C. Ryssdal og Bettina Banoun saksøkte arkitektene som hadde tegnet deres nye anneks med hybel og garasje. Bygget hadde en konstruksjonsfeil som ga fuktskader. Ekteparet vant saken fullt ut i to instanser, men Borgarting lagmannsrett mente parets advokatkostnader var for høye, og satte sakskostnadene ned med flere hundre tusen kroner.
Les også: Ryssdal og Banoun vant millionstrid med arkitektfirma
Dette salærkuttet har ekteparet anket til Høyesterett. Ankeutvalget benytter anledningen til ikke bare å forkaste anken, men også til å skrive at man ikke kan regne med å få dekket advokater som koster 5200 kroner i timen i en sak om fuktskader.
Lagmannsretten mente det burde være mulig å finne en tilstrekkelig dyktig advokat til 4000 kroner timen, og ankeutvalget virker fullstendig enig. Saken må betegnes som en «ordinær erstatningssak i kontraktvist knyttet til oppføring av en boligeiendom», skriver dommerne, og videre:
«Lagmannsrettens begrunnelse må forstås slik at man har tatt utgangspunkt i det man anså som en nødvendig timepris for å få oppdraget gjennomført på en god måte. Dette anslaget, 4000 kroner eksklusive merverdiavgift, er klart ikke for lavt.
Banoun og Ryssdal var i lagmannsretten representert ved Haavind-advokatene Johnny Johansen og Birte Sundsdal. For ankeutvalget har de vært selvprosederende.
Oppskrift
Gjennom flere avsnitt gir retten klare føringer for hva dommerne skal vurdere når de avgjør spørsmål om sakskostnader, og at vurderingen av advokatsalæret «må omfatte både advokatens timepris og antallet medgåtte timer».
Det refereres også til tvistelovens forarbeider, der det står at «den part som velger å la seg bistå ved særlig kostbar bistand, som den klare hovedregel ikke kan kreve merkostnadene ved dette erstattet av motparten», og at forarbeidene forutsatte «at domstolene skulle ha en langt mer sentral rolle med å styre kostnadsnivået».
Retten skriver blant annet at begrunnelsen for å sette ned salæret må gjøre det mulig for ankedomstolen å kontrollere det den skal prøve, men dette normalt kan «gjøres kort».
Tap tross seier
Til Rett24 sier Banoun at presset om lavere sakskostnader, etter hennes syn, vil gå ut over den svakere part, som nå risikerer å bli sittende med økonomisk tap tross materiell seier.
– Når sakskostnadene kuttes til 520.000 uten mva i en sak med mye faktum og juss, forberedelse og gjennomføring av ti parts- og vitneforklaringer, og til sammen fire dager i retten fordelt på 2 år, får man ikke dekket reelle kostnader. Den vinnende part blir sittende igjen med tap. Særlig betenkelig er det at dette gjøres i saker med sterke motparter, som forsikringsselskap, stat eller kommune, og hvor det er den sterke parten som har anket en god underrettsdom, sier Banoun, og peker på at den ankende part hadde nedlagt påstand om å få dekket flere advokattimer enn dem selv.
– Et annet grelt eksempel på det samme, er eiendomsskattesaken, hvor jeg var prosessfullmektig. I den saken ble kommunens anke forkastet, og enden på visa ble at Oslo kommune tilbakebetalte eiendomsskatten til alle. Likevel fikk grupperepresentanten – en pensjonist på Røa – bare dekket en del av sakskostnadene. Dette til tross for at kommunen for Høyesterett hadde nedlagt påstand om å få dekket omtrent dobbelt så mange timer som den private part. Kombinasjonen av at den sterke part kan anke saker videre, uten å ta hensyn til sakskostnadene, og den private parts risiko for å måtte sitte igjen med saksomkostning selv om man vinner i alle instanser, gjør at mange svake parter ikke vil tørre annet enn å unngå rettssak eller forlike. Det vil være synd, mener Banoun.
Motpartens prosessfullmektig leverte forøvrig en salæroppgave på 4,5 timer á 3900 kroner for behandlingen i Høyesterett. Denne ble godtatt, og Ryssdal/Banoun pålegges derfor å dekke arkitektfirmaets utgifter for ankeutvalget med 17.550 kroner.
Se kjennelsen fra ankeutvalget her eller på Lovdata her
