Tvisten som ble avgjort i Borgarting denne uken, handler om et anneks med hybel og garasje, som ekteparet Banoun og Ryssdal fikk oppført i 2009. De to er partnere i henholdsvis Wiersholm og Glittertind.
Etter at det oppsto fuktskader, saksøkte ekteparet arkitektene som hadde tegnet bygget. Arkitekten mente imidlertid at det var entreprenøren som hadde ansvaret, ettersom det verken var synbart eller påregnelig for arkitekten at entreprenøren «ukritisk ville bygge etter tegningene».
– Strengt profesjonsansvar
Banoun og Ryssdal vant høsten 2017 frem i Oslo tingrett. To og et halvt år senere har nå Borgarting forkastet arkitektfirmaets anke. Dermed blir erstatningssummen på 2,2 millioner fra tingretten, stående.
– Vi er veldig tilfreds med at Bettina Banoun og Anders Ryssdal har fått fullt medhold i lagmannsretten. Dommen er grundig og god, og den bekrefter at arkitekter har et strengt profesjonsansvar, sier partner Haavind-partner Johnny Johansen, som førte saken for ekteparet.
Borgarting mener arkitekten hadde, i kraft av rollen som ansvarlig prosjekterende, hadde et selvstendig og overordnet ansvar for de løsningene som ble valgt, og for å informere byggherren om den risikoen som forelå for fuktskader.
– Hvordan var det å være på andre siden?
– Det er en nyttig erfaring, men jeg må si jeg trives veldig mye bedre som advokat enn som part. Materielt sett er vi veldig fornøyd med lagmannsrettens dom, sier Bettina Banoun.
Kutter sakskostnadene
I tingretten ble Banoun og Ryssdal tilkjent 645.000 kroner i sakskostnader. For lagmannsretten var det lagt ned påstand om en snau million kroner. Retten mener dette var unødvendig høyt, og under dissens reduseres timeantallet med rundt én tredel. Mindretallet er enig i at kostnadene er for høye, men mener reduksjonen bør være noe mindre. I dissensen på kostnadene skriver lagdommer Espen Sandvik likevel:
«Det har etter mindretallets oppfatning blitt et utbredt problem at sakskostnadene i mindre sivile saker er på høyde med, eller overskrider tvistesummen. Slik er det også i denne saken, der partenes omkostningskrav for tingrett og lagmannsrett til sammen overstiger tvistesummens hovedstol.»
Banoun peker på at motpartens timeliste var ennå lenger, og reagerer på reduksjonen.
– Jeg mener det er en uting at man ikke får dekket nødvendige omkostninger. Retten kutter sakskostnadene ned til 520.000 kroner, for en sak med 10 parts- og vitneforklaringer, mye faktum og juss, tre dager i retten og en dag rettsmekling. Da får du rett og slett ikke reell erstatning. Jeg synes den omdreiningen som er skjedd her den siste tiden er temmelig spesiell, og medfører at man blir sittende igjen med tap selv om man vinner. Her er vi forbrukere, mens de er et stort arkitektfirma som er dekket av forsikring som anket over en god og klar tingrettsdom. Og så skal vi sitte igjen med et nettotap fordi de anker? I anketilsvaret fremhevet vi med tyngde at det ikke var grunn til å slippe saken inn. Når lagmannsretten velger å slippe den inn, reagerer jeg på den omfattende kuttingen av advokatsalær.
Ekteparet Banoun og Ryssdal har det siste året fått betydelig erfaring fra den andre siden av bordet i store tvister. Først i Banouns gruppesøksmål om eiendomsskatt, og deretter i Ryssdals strid om Øvre Ullern terrasse. Begge disse ble selvprosedert.
– Men i denne var ikke det aktuelt, selv om vi begge prosederer profesjonsansvarssaker. Når motparten forsøkte å legge ansvar for sine prosjekterte løsninger over på oss og vår entreprenør, var det viktig å ha en god og uavhengig advokat, sier Banoun.
