En konsekvens av dommen Høyesterett avsa før sommeren, er at skadedyr, for alle praktiske formål, gis et betydelig svakere vern enn andre dyr selv om dette er dyr som kan ha særlig behov for beskyttelse.
Les: Musebøtta på nordvestlandet var ikke straffbar, mener Høyesterett
I dyrevelferdsmeldingen (St.meld.nr.12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd s 18) uttales: «Kanskje er behovet for beskyttelse nettopp størst for de arter som ikke automatisk påkaller vår medfølelse, men snarere oppleves som nøytrale eller endog frastøtende».
Vi frykter at dommen vil tolkes som en blankofullmakt til allmenheten om å bruke drukningsfeller ved smågnagerbekjempelse. Rotter, som i likhet med mus er gode svømmere, kan svømme opptil 35-60 timer før de utmattes og drukner, dersom vannet ikke er avkjølende.
Når er drukning lov?
En annen side av dommen er at Høyesterett sier at man skal være tilbakeholdne med å idømme straff etter skjønnsmessige bestemmelser. Innen dyrevelferdsretten er det imidlertid ofte slike bestemmelser der både lov og forskrifter har ordlyd ala «dyrevelferdsmessig forsvarlig», og uten at grensene for forsvarlighet er utdypet. Dommen kan bety at disse kanskje ikke holder for å idømme straff i mange av de kommende dyrevelferdssakene.
Høyesterett tar kun eksplisitt stilling til spørsmålet om bruk av § 12 som straffebestemmelse, og gir ikke svar på om handlingen i denne konkrete saken i seg selv var lovlig. Høyesterett sier at drukningsfeller mot mus ikke alltid vil være i strid med dyrevelferdsloven. Men når er det lov å drukne mus?
Fagmyndighetene har i flere sammenhenger fremholdt at drukning ikke er tillatt som avlivingsmetode. Allerede i forarbeidene til den gamle dyrevernloven (Ot. prp.nr.27 (1973-1974) s 41) ble drukning av dyr ansett som uforsvarlig. Kursmateriale for skadedyrbekjempere har i mange år formidlet at drukning av dyr ikke er en tillatt avlivingsmetode i Norge. I dette bildet skulle dyrevelferdsloven styrke dyrs rettsstilling og bidra til bedre dyrevelferd. Ved mangel på optimale metoder er målet generelt utvikling- og forbedringer. For eksempel har Stortinget bedt Regjeringen om å forske på alternativer til CO2-bedøving av dyr i slakteri og kverning av hanekyllinger (maserasjon). Stortingets mål er forbud mot metodene (Innst. 130 S-2021-2022 vedtak III).
Kunne søkt hjelp
I vurderingen av forsvarligheten er virkningen for dyret sentralt. Premisset om at musene ikke klarer å svømme i vann tilsatt frostvæske fremstår overraskende faglig sett, og som udokumentert. Hvorvidt den egentlige dødsårsaken var en kombinasjon av ihjelfrysing og drukning fremstår derimot som sannsynlig, men uavklart. Den direkte belastningen som stoffer i frostvæsken kan påføre dyret omtales ikke i dommen. Dette betyr at virkningen for dyret kan bli vurdert annerledes i fremtidige saker.
Hva som er praktisk gjennomførbart er en del av avveiningen mot dyrets interesser. Lagmannsretten og tingretten dømte på bakgrunn av at det finnes alternative metoder med mindre lidelse. Det er ingen tvil om at tiltalte kunne søkt hjelp fra et skadedyrfirma, eller anskaffet gassfeller eller elektriske feller, og hvor det finnes modeller som kan ta livet av mange mus.
Videre kan Høyesteretts vektlegging av tradisjon hemme det stadig pågående arbeidet med å forbedre avlivingsmetoder, for så vel husdyr som viltlevende dyr. Tidligere var det ikke uvanlig å drukne katter, særlig kattunger, men nå vet en at det påfører dyrene sterk lidelse.
Avgjørelsen fra Høyesterett er problematisk sett hen til dyrevelferdslovens formål og stadfesting av dyrs egenverdi, og ikke minst dagens vitenskapelige kunnskap om dyrs evne til å lide. Rotter og mus føler smerte, frykt og stress på en måte som neppe er vesensforskjellig fra oss mennesker. Nettopp fordi de er så like oss benyttes de mye i medisinsk og psykologisk forskning. De brukes for eksempel som modeller for depresjoner og rusavhengighet, og Moser-gruppen benytter dem i sin verdensledende grunnforskning om hvordan hjernen fungerer.
Høyesterett uttaler faktisk at det ikke kreves spesialkunnskap for å skjønne at drukning ikke er en «human» avlivingsmetode, og omtaler metoden som generelt panikkartet og smertefull. Dette er et tankekors når konklusjonen ble at hensynet til forutberegnelighet ikke var godt nok ivaretatt til å kunne straffe. Og det på et område som generelt fordrer stor aktsomhet, jf. Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt. 1963 s 769, som gjaldt avliving av hund i nødverge: «... når det gjelder avlivningen av dyr, må det stilles store krav til aktsomheten, slik at dyrene ikke blir påført lidelser som kunne vært unngått.»
Bør utarbeide forskrift
Høyesterett har talt og man må forholde seg til dommen som, etter vårt syn, skaper uklare rettslige grenser. Er det frostvæskeblandet vann som er straffritt (evt. lovlig), og gjelder det uansett omgivelsestemperatur? Gir dommen uttrykk for ett snevert unntak, eller kan alle med et stort museproblem bruke drukningsfeller til tross for handlingsalternativer?
En naturlig første konsekvens er at Landbruks- og matdepartementet /Mattilsynet utarbeider en forskrift hjemlet i dyrevelferdsloven, som regulerer tillatte/forbudte metoder ved avliving av dyr, både ved skadedyrbekjempelse og ved avliving av arter-/typer dyr der det i dag ikke foreligger forskrift.
Høyesteretts føring om at det skal vises varsomhet med å straffe etter skjønnsmessige bestemmelser bør tas opp i den kommende Stortingsmeldingen om dyrevelferd, og følges opp ved lovrevisjoner.
