Slik ble det imidlertid ikke, ettersom saken før helgen måtte utsettes grunnet sykdom.
– Ny dato er ikke landet ennå, men vi sikter foreløpig mot mars, opplyser informasjonssjef Ida Dahl Nilssen i Høyesterett.
Dermed ser det ut til at Høyesterett vil kunne ha en ny rettskilde å forholde seg til innen saken får sin avklaring. 22. februar har nemlig EU-domstolen varslet domsavsigelse i en sak den har fått seg forelagt fra Nederland.
Her har Rechtbank Amsterdam, i to saker som er forent til felles behandling, bedt EU-domstolen svare på om den manglende tilgangen til rettsmidler for å bestride gyldigheten av dommerutnevnelser i Polen potensielt kan utgjøre en tilsidesettelse av kjernen i retten til rettferdig rettergang. Og om dette i så fall pålegger nasjonale domstoler å avstå fra å utlevere borgeren. I tillegg til flere spørsmål om hvilke terskler som skal legges til grunn.
Spørsmålene er langt på vei identiske med hva irsk høyesterett i sommer ba EU-domstolen uttale seg om, i en sak som ennå ikke er avgjort.
Forslag til dom
EU-domstolen opererer, i motsetning til den norske domstolen og EFTA-domstolen, med en såkalt generaladvokat, som fremlegger forslag til dom. I denne saken forelå forslaget i midten av desember. Her unnlater generaladvokaten å svare helt direkte på spørsmålet.
I stedet skriver han, i en tekst som er så håpløst formulert at den ikke egner seg for gjengivelse, at dette primært må være opp til nasjonale domstoler å avgjøre, etter en konkret vurdering. Det han imidlertid virker å være tydelig på, er at han ikke anbefaler noe generelt forbud mot å utlevere til Polen. I forslaget skriver han at risiko for at utleveringen skal skje til en ulovlig domstol, alene ikke er tilstrekkelig til at den nasjonale domstolen kan avstå fra å gjøre en konkret vurdering.
Høyesteretts forrige runde
I vurderingen skal domstolen legge vekt på den berørtes «personlige situasjon, forbrytelsens art og de faktiske omstendigheter» som lå til grunn for arrestordren. Dette kan ligne på det Høyesterett selv uttalte, sist saken var oppe til behandling. Det skjedde våren 2020, og Høyesteretts ankeutvalg skrev da:
«At dommeren er utnevnt etter en politisert prosess, eller risikerer utilbørlig påtrykk eller sanksjoner etter å ha avgjort saken etter eget beste skjønn, betyr ikke at vedkommende vil være ute av stand til å yte en rettferdig rettergang i saker helt uten politiske overtoner eller andre omstendigheter som gir grunn til å tvile på dommerens evne til å opptre uavhengig og upartisk. (...)
Saken som ankeutvalget nå har til behandling, gjelder en overleveringsbegjæring begrunnet i en siktelse for fire tilfeller av innbruddstyveri. Det er ikke anført at det er spesielle omstendigheter ved saken som skulle tilsi at den ettersøkte ikke skulle få en rettferdig rettergang, og det er vanskelig å se hva det i så fall skulle være.»
Førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved UiO mener det vil bli interessant å se om EU-domstolen, i den endelige avgjørelsen, staker ut en noe mer tydelig kurs enn hva generaladvokaten har foreslått.
– I generaladvokatens forslag til avgjørelse overlates den nærmere vurderingen til nasjonale domstoler. Spørsmålet fra den nasjonale domstolen er hvilken standard/vurderingsnorm den skal bruke. Med andre ord: Hvor stor må risikoen være for at vedkommende etter overlevering ikke vil få en rettferdig rettergang? Og hvor grove brudd på retten til rettferdig rettergang må det være snakk om at vedkommende risikerer før en overlevering kan nektes, sier Johansen.
Generaladvokatens uttalelse finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)