Den store omveltningen som det siste året er skjedd i narkotikasaker om besittelse til eget bruk, fikk fredag sitt klimaks i Høyesterett. Der behandlet retten tre saker – med forskjellig kvantum – samlet.

Konklusjonen er at kriminalisering ikke er grunnlovstridig, men at rusavhengige likevel skal kunne oppbevare narkotika til eget bruk uten å risikere straff.

Bakgrunnen er situasjonen som er oppstått etter at rusreformen kollapset under behandlingen i Stortinget i fjor vår: Til tross for at et flertall ville avkriminalisere besittelse til eget bruk for rusavhengige, klarte politikerne ikke å enes om en lovendring. I stedet ble det domstolene som tok grep.

Først gjennom Høyesteretts ankeutvalg, og deretter gjennom en rekke enkeltstående avgjørelser i underinstansene.

Les:– Domstolene er i ferd med å foreta en dramatisk kursomlegging

Ikke grunnlovstridig

Under behandlingen i Høyesterett prosederte påtalemyndigheten på at straffenivået bør senkes betydelig sammenlignet med tidligere praksis. Det er Høyesterett enig i.

Forsvarerne prosederte på sin side på at kriminalisering er blitt grunnlovstridig, et syn som blant annet er blitt fremmet av professor Jon Petter Rui. Dette er Høyesterett ikke enig i, i hvert fall så lenge det ikke utmåles straff. Og det blir da også konklusjonen i den ene av de tre sakene:

«Den praksisomlegging som jeg har redegjort for, innebærer at rusavhengiges erverv, besittelse og oppbevaring av inntil fem gram heroin, amfetamin eller kokain til egen bruk heretter i alminnelighet skal føre til straffutmålingsfrafall, jf. straffeloven § 61. Det samme gjelder selve bruken av stoffene».

– Det er bra Høyesterett greide det som Stortinget ikke fikk til. Min klient ble tatt med 4 gram heroin, og fikk straffen frafalt da han er en langtkommende narkotikamisbruker, der straff ikke hjelper. I fremtiden skal politiet henlegge slike saker og ikke gi bøter eller fremme dem for retten. De trenger hjelp og ikke straff. Det er en kraftig endring fra tingretten, som ville putte mannen 2 måneder i fengsel ut fra gårsdagens juss, sier forsvarer John Chr. Elden.

Likhetsprinsippet

Aktor i saken, statsadvokat Alf Butenschøn Skre, sier avgjørelsen er i samsvar med påtalemyndighetens påstand.

– Vi vil nå lese disse dommene med stor interesse, og vurdere betydning av dem, sier Skre.

Når det gjelder grunnlovspørsmålet, mener Høyesterett at vurderingen av om det vil være forholdsmessig å bruke straff overfor rusavhengige må gjøres ut fra de konkrete forholdene i den enkelte saken – ikke generelt. Ettersom reaksjonen i den aktuelle saken ble straffutmålingsfrafall, mener retten at reaksjonen under enhver omstendighet ikke uforholdsmessig.

Et spørsmål som har vært mye diskutert, var hvordan man skal skille mellom rusavhengige og andre. Om dette skriver Høyesterett:

«Jeg ser ikke grunn til å gå inn i diskusjonen om en avkriminalisering bare for rusavhengige ville bryte med likhetsprinsippet i Grunnloven § 98. I vår sak er det bare spørsmål om en differensiert reaksjonsfastsettelse. Vi har lang tradisjon for at personlige forhold kan få avgjørende betydning ved straffutmålingen. Ikke minst har en differensiering lenge vært praktisert i narkotikasakene. (...) 

Likhetsprinsippet er etter dette ikke til hinder for å legge betydelig vekt på lovgiversignalene ved straffutmålingen.»

De to andre sakene Høyesterett har avgjort parallelt, gjelder kvantum over den grensen Høyesterett nå har satt på fem gram, nærmere bestemt 7 gram og 24 gram. I disse sakene lander Høyesterett etter konkrete vurderinger på betinget fengsel og samfunnsstraff.

Dommene finner du her.