Hvem skal Sivilombudet beskytte? Spørsmålet ble stilt av Erik Magnus Boe og Erik Keiserud i Lov og rett 4/2021. Debatten har også gått videre i Rett24 om Sivilombudets mandat, og vi har fulgt den med interesse.
I mitt svar i Lov og rett 7/2021 har vi gjort rede for vårt syn. Utgangspunktet for diskusjonen var at Boe og Keiserud spør om Sivilombudet kunne ta en sak til behandling ut fra miljøinteresser, og om det lå innenfor området til ombudet å ta en sak til behandling når utfallet kunne føre til at en borger ble skadelidende.
Les Boe og Keiserud: Rettslig holdbarhet er noe annet enn rettspolitisk ønskelighet
Det er flere interessante problemstillinger som drøftes, men kort oppsummert mener jeg at det ikke er grunnlag for en så snever tolkning av Sivilombudets mandat og oppgaver.
Naturlig del
Sivilombudet er Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen. I den nye sivilombudsloven, som trådte i kraft 1. juli 2021, er Sivilombudets mandat beskrevet slik: «Sivilombudet skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste for å hindre at det øves urett mot den enkelte, og for å bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.»
Jeg mener at for at Sivilombudet skal ivareta sitt mandat som Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen, må vi også undersøke forvaltningsavgjørelser og -praksis som rammer generelle og kollektive rettsgoder. Å sørge for at forvaltningen ivaretar hensynet til miljøet innenfor rammene av regelverket som gjelder for dette, og som Stortinget har bestemt, er en naturlig del av Sivilombudets arbeid. Dette er etter mitt syn også godt i samsvar med forarbeidene til Sivilombudsloven og den praksis Ombudsmannen i lang tid har fulgt og rapportert til Stortinget.
Vår undersøkelse om dispensasjoner for bygging i strandsonen, er et eksempel på hvordan vi har jobbet på dette feltet.
Dispensasjoner – hvem skal beskyttes?
I 2020 avsluttet Sivilombudet en systematisk undersøkelse av kommunale vedtak om dispensasjoner for bygging i strandsonen. Selv om dispensasjonsbestemmelsen er en unntaksregel som skal brukes med forsiktighet, viste vår undersøkelse at det gis svært mange slike dispensasjoner. Av alle vedtakene som ble undersøkt, var 85 prosent innvilgete søknader. Flertallet av vedtakene var dessuten mangelfulle, begrunnet med ulovlige hensyn, eller begrunnet med hensyn som har liten vekt.
Når vi ivaretar vårt mandat ved å påpeke systematiske feil ved kommunenes dispensasjonspraksis i strandsonen, kan det få negative følger for enkeltpersoner som disponerer strandeiendommer. Etter vårt syn ivaretar samtidig undersøkelsen svært viktige allmenne interesser ved å sikre den enkeltes adgang til strandsonen.
Her er vi kanskje ved kjernen av diskusjonen: Hvilke enkeltmennesker skal Sivilombudet hindre urett mot.
