Etter at Norges Høyesterett hadde brukt syv dager til muntlige forhandlinger i den mye omtalte klimasaken i november 2020, stilte professor Halvard Haukeland Fredriksen spørsmål i Rett24 om hvordan Høyesterett prioriterte sine ressurser. Han viste til at Høyesterett bruker vesentlig lengre tid på muntlige forhandlinger enn de øverste domstolene i andre land.
Les: Klimasøksmålet i Høyesterett – minutt for minutt
I Høyesteretts årsmelding for 2020 uttalte justitiarius Toril Marie Øie at det muntlige formatet «gir advokatenes prosedyre en annen og viktigere rolle enn i andre lands høyesteretter», og at forhandlinger «gir gode muligheter for dialog med advokatene og for å stille spørsmål». Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen har tidligere etterlyst «større dommeraktivitet» i forhandlingene.
I januar 2021 brukte Høyesterett fire dager til muntlige forhandlinger i ACER-saken. I hvor stor grad benyttet de 20 høyesterettsdommerne tiden til å stille spørsmål til advokatene? Ved å strømme forhandlingene og gjøre dem tilgjengelig på nett, ga Rett24 forskere anledning til å svare på dette spørsmålet. Analyser av dommernes spørsmål i klima- og ACER-sakene er nylig publisert i Lov og Rett.
Muntlige forhandlinger har stått sentralt i norsk rettstradisjon siden prinsippet om en muntlig rettsprosess kom inn ved tvistemålsloven 1915. Formatet er egnet til å undersøke sakens detaljer, sikre hensynet til kontradiksjon mellom partene, og gi offentligheten innsyn i domstolens praksis. Muntlige forhandlinger anses generelt som bedre egnet til å sikre legitimiteten til avgjørelser, enn om de kun var truffet basert på en skriftlig prosess.
Et halvt årsverk forhandlinger
I muntlige forhandlinger har advokatene ansvaret for å opplyse saken tilstrekkelig, og dommerne har ansvaret for at informasjonen fra advokatene er tilstrekkelig for å kunne fatte en avgjørelse.
I klimasaken og ACER-saken hadde Høyesterett satt av til sammen 60 timer til muntlige forhandlinger. Totalt deltok dermed Høyesteretts dommere i 1012 forhandlingstimer, dvs. i overkant av et halvt årsverk. Det er betimelig å spørre i hvilken grad dommerne faktisk benyttet seg av adgangen til å stille spørsmål til advokatene og gikk i dialog med dem.
Noen dommere stilte ingen spørsmål
Vi studerte de materielle spørsmålene fra dommerne til advokatene i de to rettssakene. Et materielt spørsmål dreier seg om de rettslige eller faktiske forholdene i saken. Resultatene viser at dommerne i gjennomsnitt stilte ett materielt spørsmål hvert 24. minutt, dvs. to og et halvt spørsmål i timen.
Ikke overraskende stilte rettsformannen flest spørsmål. Det er blant annet fordi hun i rådslagningen etter forhandlingene har ansvaret for å legge fram et muntlig utkast til dommen eller kjennelsen. Ser vi bort fra rettsformannens spørsmål, stilte de andre dommerne bare ett spørsmål hvert 40. minutt. Noen dommere stilte ingen spørsmål.
Vi mener analyser av dommeres aktivitet i muntlige forhandlinger er viktig for å forstå hvorfor Norges Høyesterett bruker mer tid på muntlige forhandlinger enn tilsvarende domstoler i andre land. Komplekse saker behøver ofte mer tid i retten. Samtidig er det vanskelig å forklare de internasjonale forskjellene, der norsk Høyesterett bruker mer tid på komplekse saker enn andre domstoler.
En forklaring er at muntlige forhandlinger er en viktig arena for dialog mellom sakens parter og dommerne. I så fall er spørsmålet om vi ikke bør se mer dommeraktivitet i saker med lang forhandlingstid.
