.jpg.jpeg?quality=85)
Hendelsen som foranlediget prinsippsaken i Høyesterett, har utgangspunkt i en krangel mellom en dengang 57 år gammel mann og 16 år gammel jente, på Jessheim togstasjon. Det avgjørende spørsmålet var om rasismeparagrafen rammet uttalelsen «dra tilbake til Somalia så får du det mye bedre, for der får du ikke noe NAV».
- Tingretten svarte nei og frifant.
- Lagmannsretten svarte ja, og satte straffen til 30 dager betinget fengsel og 25.000 kroner i bot.
- Høyesterett var enig med lagmannsretten, med tre mot to stemmer
Nytt bevistema
Høyesterettsdommen falt i september, og foranlediget en større debatt om hvorvidt rasismeparagrafen burde rekonstrueres.
Les: Mener Stortinget bør se på hat-paragrafen på nytt
Til tross for at Høyesterett var enig med lagmannsretten i det grunnleggene spørsmålet, ble både lagmannsrettens og tingrettens dom opphevet. Årsaken var at flertallet mente den aktuelle uttalelsen var straffbar fordi den ble fremsatt av en voksen til et barn. Om den var blitt fremsatt overfor en voksen, ville den ikke vært straffbar, sto det i dommen.
Dermed oppsto et helt nytt bevistema, knyttet til hvorvidt gjerningsmannen skjønte at kvinnen han snakket til var mindreårig. Hvis han ikke skjønte dette, måtte man eventuelt vurdere om det kun var snakk om grovt uaktsom rasisme.
Frifinnes
Ettersom dette aldri hadde vært et bevistema tidligere i saken, måtte man starte fra bunnen. Det skjedde nylig i Romerike og Glåmdal tingrett. Der ble kvinnens fremtoning på gjerningstidspunktet det sentrale bevistemaet, for å avdekke hva mannen eventuelt skjønte eller ikke skjønte.
Tingretten skriver:
«Retten legger den konkrete vurderingen av Høyesteretts flertall til grunn. Etter dette overskrider ytringen fra tiltalte overfor fornærmede, som på gjerningstidspunktet var mindreårig, terskelen for straffeansvar etter straffeloven § 185. Spørsmålet er så om tiltalte har hatt forsett i forhold til hele gjerningsbeskrivelsen, herunder de deler av konteksten som er av sentral betydning for at ytringen blir straffbar. (...)
Retten finner (..) ikke bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte på gjerningstidspunktet holdt det sikkert eller mest sannsynlig at fornærmede var et barn, altså under 18 år. (...) Etter rettens syn er (...) observasjon av fornærmede alene et for svakt grunnlag for å sikkert kunne bedømme alder over eller under 18 år. Dette gjelder særlig når fornærmede var forholdsvis nær 18 års alder, kun et avvik på 1 år og 2 måneder.»
Ut fra hva andre vitner på stedet forklarte, mener retten det heller ikke er bevist at mannen var grovt uaktsom med hensyn til kvinnens alder. Mannen frifinnes dermed fullstendig.
Lang dags ferd
Dommen falt i januar, og påtalemyndigheten anket ikke. Frifinnelsen er dermed rettskraftig og endelig.
– Frifinnelsesdommen er i tråd med det syn denne side har hatt hele tiden, både hva gjelder faktum og juss. Tingretten har en grundig og god gjennomgang av bevisene i saken, og har i sin bevisvurdering riktig konkludert med at min klient skal frifinnes, sier forsvarer Runa Elin Kosberg, som har representert mannen gjennom det som er blitt et maratonløp av en straffesak.
– Da klienten ble frifunnet i tingretten første gang, for deretter å bli domfelt i lagmannsretten, så var det et behov for en rettsavklaring i Høyesterett. Dette har tatt tid og selvfølgelig vært en belastning for klienten. At klienten nå etter en ny behandling i tingretten, nærmere to og et halvt år etter hendelsen, igjen ble frifunnet, er han selvfølgelig fornøyd med.
.jpg.jpeg?quality=85)