Saken Borgarting lagmannsrett avgjorde onsdag, gjelder et gruppesøksmål fra 163 nordmenn som har studert psykologi i Ungarn. Frem til 2016 ble denne utdannelsen godkjent i Norge, men etter at myndighetene i 2016 fikk ny info om hva utdannelsen egentlig inneholdt, ble det stopp.
Lagmannsretten har forelagt saken for EFTA-domstolen, som avga en rådgivende uttalelse i mars.
Les: Psykologistudenter i Ungarn fikk bare delvis gehør i EFTA-domstolen
Nå har lagmannsretten ferdigbehandlet saken, og konklusjonen er at det ikke foreligger brudd på EØS-avtalens alminnelige del.
Ikke vernet
– Dommen konstaterer at avslagene i saken lider av uklare hjemmelshenvisninger, mangelfull begrunnelse og at staten også i denne saken uriktig hadde lagt til grunn at reglene om fri bevegelighet ikke var relevante å vurdere overhodet. Med henvisning til prinsippet i forvaltningsloven § 41, blir likevel ikke vedtakene tilsidesatt, sier studentenes prosessfullmektig, Per Andreas Bjørgan.
Han fremhever at selv ikke de psykologene som etter fullført utdannelse i Ungarn hadde fått lisens i Norge, og deretter stått i full psykologstilling i spesialisthelsetjenesten i 3 år, med attest som bekrefter skikkethet, blir ansett vernet av EØS-avtalen.
– Dette mener vi er uforenlig med grunnleggende EØS-rettslige prinsipper. Det synes også som om retten har valgt å ikke følge EFTA-domstolens anvisning om hva den EØS-rettslige begrunnelsesplikten innebærer. Dommen er etter vårt syn nok et eksempel på hvor vanskelig det er å få gjennomslag i domstolene for rettigheter etter EØS-avtalen, sier Bjørgan.
– Følger statens syn
Statens prosessfullmektig Torje Sunde sier departementet er godt fornøyd med avgjørelsen.
– Saken har reist en rekke viktige EØS-rettslige spørsmål knyttet til godkjenning av yrkeskvalifikasjoner innad i EØS. Dette er et rettsfelt som berører en rekke personer, og særlig yngre personer som studerer utenlands. Samtidig har myndighetene en legitim interesse i å sikre at søkere til lovregulerte helseyrker har de tilstrekkelige kvalifikasjonene, slik at pasientsikkerhet og forbrukervern ivaretas. Det er derfor fint å se at lagmannsretten har fattet en så grundig avgjørelse, som også følger statens syn fullt ut, sier Sunde.
Lagmannsretten legger etter en konkret vurdering til grunn at utdannelsen i Ungarn er for ulik den norske til å kunne kalles samme utdannelse.
.jpg.jpeg?quality=85)