Torsdag avsa EFTA-domstolen to rådgivende uttalelser om det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Begge gjelder norske studenter som har studert i EØS-land, og deretter blitt nektet godkjenning i Norge.

Den ene saken gjelder en tannlegestudent fra Danmark. Her er det Høyesterett som har bedt om rådgivende uttalelse. Den andre gjelder et gruppesøksmål fra 163 nordmenn, som har studert psykologi i Ungarn. Frem til 2016 ble denne utdannelsen godkjent i Norge, men etter at myndighetene i 2016 fikk ny info om hva utdannelsen egentlig inneholdt, ble det stopp. Denne saken er forelagt fra Borgarting lagmannsrett.

ESA mot Kommisjonen

I psykologisaken har studentene fått full støtte fra ESA, som til og med ha åpnet traktatbruddsak. Men EFTA-domstolen er i det sentrale enig med staten, og EU-Kommisjonen, som støttet Norge i saken. EFTA-domstolen skriver:

«Det følger av det ovenstående, slik Kommisjonen har påpekt, at det etter direktivet må gjøres et skille mellom akademiske kvalifikasjoner og yrkeskvalifikasjoner.  (...)  Det er den anmodende domstol som må vurdere om en MA i psykologi fra Ungarn kan anses som en yrkeskvalifikasjon, og dermed om direktivet kommer til anvendelse. Som Kommisjonen har påpekt, synes den ungarske MA i psykologi å være en generell akademisk grad innen psykologifeltet som gjør en person kvalifisert for spesialisert videreutdanning til et yrke, men den synes ikke i seg selv å utgjøre en yrkeskvalifikasjon.»

– Staten er godt fornøyd med dagens avgjørelser i EFTA-domstolen, som klargjør en rekke tolkingsspørsmål knyttet til godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. EFTA-domstolen avviser de ekspansive tolkingene som både har kommet fra ELTE-kandidatene og ESA, og er altså enig med staten, sier Torje Sunde fra Regjeringsadvokaten.

Studentene får imidlertid medhold i at staten er pålagt å vurdere studiekvalifikasjonene i lys av EØS-avtalens generelle regler om fri bevegelighet. Noe som kanskje kan være verdt å skrive bak øret frem til EFTA-domstolen skal avgjøre forholdet mellom trygdedirektivet og de generelle EØS-reglene, i den kommende NAV-saken.

Vil ha erstatning

Advokat Per Andreas Bjørgan, som har ført begge sakene på vegne av studentene, sier uttalelsene er klare på statens forpliktelser ikke er uttømt gjennom direktivet.

– Staten må i medhold av reglene fri bevegelighet for arbeidstakere og den frie etableringsretten foreta en nærmere individuell vurdering av alle søkernes kvalifikasjoner, og konkret påpekt hva de eventuelt mener manglet for å få norsk autorisasjon.

For Ungarn-studentene er saken allerede langt på vei løst, ettersom det siden saken ble startet er laget et eget system som har gitt de fleste av dem autorisasjon.

– Søksmålet går allikevel videre fordi de vil kreve erstatning for forsinkelsene praksisendringen medførte, forteller Per Andreas Bjørgan, som har ført begge sakene på vegne av studentene.

– ELTE-studentene ønsker også å få dom for at de hadde rett til autorisasjon også uten dette spesielle tiltaket fra staten, som staten hårdnakket hevder er en billighetsordning eller en utstrakt hånd, og ikke noe de hadde rett til å få. ELTE-kandidatene mener at Helsedirektoratet gjennom sine avslag har gitt utdannelsen deres et B-stempel, som fortsatt hefter ved dem nå som de har fått autorisasjon, sier Bjørgan.

De rådgivende uttalelsene vil gi føringer når Borgarting og Høyesterett skal avgjøre de underliggende spørsmålene konkret.