Prosessen for å velge dommere til menneskerettsdomstolen består av en nasjonal prosess, etterfulgt av en internasjonal prosess. Den internasjonale biten håndteres av en spesialkomite oppnevnt av Europarådets parlamentarikerforsamling. Ett av vilkårene for å sitte i denne spesialkomiteén er at man er jurist, og slik hadde det seg at Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik nylig ble oppnevnt.

Thorsvik var advokat da hun ble valgt inn på Stortinget høsten 2021.

Da denne «Committee on the Election of Judges» nylig hadde møte i Strasbourg, var Thorsvik møtende varamedlem. På dagsorden sto innstilling til ny dommer fra Danmark.

Annonse

Har du interesse for skjæringspunktet myndigheter og forbruker? Ønsker du å bidra til å finne gode løsninger?

Foreslo kun menn

Den sittende dommeren, Jon Fridrik Kjølbro, har sittet som dommer siden 1. april 2014. Hans åremål på ni år utløper med andre ord nå til våren. Til å erstatte ham hadde den danske regjeringen sendt inn forslag på tre navn, slik man skal. Men det var et problem.

– De sendte en liste på bare menn. Det var ganske spesielt, forteller Thorsvik.

I statuttene for valg av dommere til EMD, står det at medlemslandenes nomimasjonsliste i utgangspunktet må inneholde minst én kvinne. En liste med bare menn, som per nå er overrepresentert i EMD, vil kunne aksepteres kun «in exceptional circumstances, where a government has taken all the necessary and appropriate steps to ensure that the list contains candidates of both sexes».

– Vi følte ikke at vi kunne godkjenne en slik liste. Hvis vi ikke krever at Danmark klarer å stille en liste med begge kjønn, hvordan skal vi da kunne kreve det fra land i andre deler av Europa? sier Thorsvik.

– Vil man rekke å få valgt en ny dommer nå da, før den sittende dommerens periode er utløpt?

– Det vet jeg ikke. Neste møte er i januar, deretter skal det gjennomføres intervjuer og så valg i parlamentarikerforsamlingen. Kanskje man må bruke ad hoc-dommere en periode, sier Thorsvik.

Ad hoc-dommere er dommere som «konstitueres» i enkeltsaker, når den faste dommeren er indisponert eller inhabil. Vedtaket om avvise den danske listen ble publisert her sist uke.

Bårdsen blir seksjonspresident

Den danske dommeren er forøvrig én av to visepresidenter i EMD, slik at hans avgang til våren vil utløse en ny stollek blant hvem som skal lede hvilke seksjoner i domstolen. Domstolen har fem seksjoner. Den norske dommeren i EMD, Arnfinn Bårdsen, ble nylig valgt til å lede en av dem, et verv han tiltrer i neste uke.

Les: For første gang på 24 år skal en norsk dommer i ledelsen av menneskerettsdomstolen.

Bårdsen har sittet snaut fire år i EMD. Det er med andre ord snaut fem år til den norske regjeringen må gjennomføre en ny rekruttering. Utnevnelsene har stor betydning for landet som nominerer, ettersom den nasjonale dommeren har en helt sentral funksjon i saker mot sitt eget hjemland. Vedkommende vil vanligvis være både forberedende dommer og domsskriver i alle saker mot sitt eget land.

Når en sak mot Norge skal avgjøres, vil de seks andre dommerne i kammeret normalt ikke engang ha hørt om klagens eksistens før de får Bårdsens ferdig skrevne domsutkast oversendt. Dette skjer normalt bare fem-seks dager før domskonferansen.

Rett24 skrev om disse prosedyrene her: Etter Jaglands reformer: Slik blir EMD-dommene til i dag