I fjor sommer ble straffelovrådet gjenopplivet, etter 19 år i dvale. Professor Linda Gröning fra UiB ble oppnevnt som leder. Rådets første arbeid ble levert i juni, og gjaldt kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper. Onsdag leverte rådet sin andre NOU, og denne gangen er temaet Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet.

Rådets hovedkonklusjon er at dagens regelverk i hovedsak har tilstrekkelige hjemler til å sikre effektiv inndragning, men rådet foreslår endringer som er ment å gjøre rettstilstanden klarere. Blant annet ønsker rådet at det tydelig skal fremgå at inndragning ikke er en straff, i rettslig forstand, og at reaksjonen skal være drevet av det såkalte nullstillingsprinsippet. Nullstillingsprinsippet innebærer at formålet med inndragning av utbytte er å gjenopprette situasjonen til slik den var før den straffbare handling fant sted.

Materielt foreslås blant annet en ny regel om at utbytte skal kunne inndras uten at det kan påvises hvilken konkret straffbar handling utbyttet stammer fra, og uten at det er strafferettslig bevist at verdiene stammer fra en straffbar handling. Rådet mener «at det totalt sett er forsvarlig og hensiktsmessig å oppstille sterk sannsynlighetsovervekt som bevisterskel».

– Vi må bruke forskjellige virkemidler for å stanse gjengene og rekruttering til dem. Å inndra statussymboler og andre verdier som stammer fra kriminalitet er et slikt virkemiddel, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland i pressemeldingen.

Rådet drøfter også spørsmålet om i hvilken grad den kriminelles utgifter skal komme til fradrag når inndragningen skal utmåles, og mener nevnte nullstillingsprinsippet normalt vil tilsi fradrag for utgifter til innkjøp av varer eller eiendeler med lovlig verdi.

Hele NOUen finner du her.