Kampen mot bemanningsforetakene har vært en sentral prioritering for den rødgrønne regjeringen, og en hjertesak for LO gjennom mange år. I fjor vår innførte stortingsflertallet derfor sterke restriksjoner på byggebransjens adgang til å benytte innleid arbeidskraft.
Dette har naturlig nok rammet bemanningsbransjen hardt, ettersom den lever av å ha fast ansatte i en pool, som så leies ut til bygg og anlegg for kortere eller lengre tidsrom. ESA varslet allerede i fjor sommer at reglene etter deres syn strider både med vikarbyrådirektivet og med retten til fri flyt av tjenester.
Har ESA på laget
Bemanningsbransjen har siden gått til felles søksmål mot staten, og det er i den anledning saken nå står for EFTA-domstolen, etter at Oslo tingrett besluttet å forelegge den. Norske myndigheter fremholder naturligvis at reglene ikke er EØS-stridige, og har fått støtte i dette fra Tyskland.
ESA, derimot, er helt uenig med Norge, og har i tillegg reist en egen, parallell sak mot Norge nettopp om disse reglene.
Også EU-kommisjonen har meldt seg på, og har i sitt skriftlige innlegg til saken anført at det absolutte forbudet mot innleie «appears to go beyond what is necessary». Kommisjonen har imidlertid valgt en helt annen innfallsvinkel enn resten. Der saksøkerne og regjeringen har diskutert saken i et tjenesteperspektiv, mener Kommisjonen at problemet ligger i at reglene begrenser etableringsfriheten i EØS-avtalen.
Sendes tilbake
I dommen EFTA-domstolen kunngjorde onsdag, konkluderer ikke EFTA-domstolen i spørsmålet om hvorvidt de norske reglene er EØS-rettslig holdbare. Retten legger imidlertid til grunn at tiltakene innebærer en restriksjon i etableringsfriheten, slik Kommisjonen har anført.
EFTA- domstolen mener formålet bak reglene i prinsippet er legitime, men at hvorvidt restriksjonen er forholdsmessig, må avgjøres av Oslo tingrett. I dommen heter det blant annet:
«Det er opp til den anmodende domstolen å vurdere om tiltakene hovedsaken gjelder, er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet etter EØS-retten. For det første må den anmodende domstolen undersøke om tiltakene er egnede til å sikre oppnåelsen av de fastsatte målene på en konsistent og systematisk måte. For det andre må den anmodende domstolen vurdere om de omtvistede tiltakene går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå de legitime formålene som forfølges, og om de kan erstattes av alternative tiltak som vil være like nyttige, men mindre inngripende i de grunnleggende frihetene som EØS-avtalen sikrer.»
– EFTA-domstolen peker på en rekke restriksjoner som staten må nå bevise at er forholdsmessige, sier Nicolai Skarning, som har representert en rekke innleiebedrifter i saken.
Staten argumenterte i sin tid mot at saken i det hele tatt skulle forelegges for EFTA-domstolen. Nå kommer den tilbake uten å stå i noen vesentlig annerledes stilling enn den gjorde før.
– Det er gledelig at EFA-domstolen anerkjenner at reglene kan være lovlige om de er godt begrunnet. Dette blir det nå opp til norske domstoler å vurdere, sier Ida Thue fra Regjeringsadvokaten.
Ett år gammel forføyningssak
Parallelt med denne saken, pågår ytterligere en rettsprosess mot de nye innleiereglene. Denne består av en begjæring om midlertidig forføyning fra et 30-talls bemanningsforetak.
Det svært spesielle med denne, er at det nå er et helt år siden begjæringen ble levert, uten at domstolene har klart å ta stilling til den. Borgarting lagmannsrett avslo riktig nok begjæringen like før jul, men denne avgjørelsen ble i mars opphevet av Høyesteretts ankeutvalg.
Les: Borgarting må behandle begjæring om innleie-forføyning på nytt
Noen ny avgjørelse er ennå ikke kommet, og ifølge Byggindustrien har Borgarting besluttet å avvente EFTA-domstolens uttalelse i det «andre sporet».
– Saken er også storpolitikk, og berører både regjering og potensielt krav om oppsigelse av EØS-avtalen fra deler av fagbevegelsen. I slike saker er det enda viktigere – ikke mindre viktig – at domstolene utøver en effektiv kontroll av statsmaktens to øvrige myndigheter, har Odd Stemsrud fra Grette tidligere sagt til Rett24. Han representerer saksøkerne i forføyningssaken.
