Bakteppet for den prosessuelle dragkampen som pågår i Oslo tingrett, er en lovendring som trådte i kraft fra 1. juli. Den har blant annet innført totalforbud mot innleie fra bemanningsforetak til byggeplasser i Oslofjordområdet. Samtidig er det innført strengere regler for bruk av innleie i alle bransjer over hele landet, med noen unntak.
De nye reglene var sterkt ønsket av LO, men sterkt kritisert av arbeidsgiversiden. I dag pågår det to separate rettstvister: Én begjæring om midlertidig forføyning og ett ordinært søksmål. Saksøkerne er forskjellige grupper arbeidsgivere innen den berørte bransjen, og begge saksøkerne anfører at loven strider med EØS-retten.
To forskjellige svar
Samtidig har ESA, på egen hånd, åpnet sak mot Norge, med akkurat samme argumentasjon som bemanningsbransjen. ESA skrev blant annet: «ESA mener at restriksjonene som Norge har innført, ikke kan begrunnes ut fra allmenne interesser, siden målsettingen er i strid med det todelte målet i vikarbyrådirektivet om å beskytte vikarer og sørge for fleksibilitet i arbeidslivet. ESA finner også at restriksjonene ikke er forholdsmessige».
Den midlertidige forføyningen ligger nå i Borgarting lagmannsrett, og der sa retten nylig nei til å forelegge saken for EFTA-domstolen. Det ordinære søksmålet er på sin side ikke kommet lenger enn til tingretten, men der er retten komme til motsatt konklusjon: Tingretten sier ja til å sende saken til EFTA-domstolen, mot statens innsigelser.
Beslutninger om foreleggelse er en avgjørelse som ikke kan ankes, men nå har departementet i stedet sendt en begjæring om omgjøring til Oslo tingrett.
– Fullt mulig
I prosesskrivet viser Ida Thue fra Regjeringsadvokaten til at lagmannsretten er kommet til motsatt resultat, og skriver blant annet:
«Saksforberedende dommer, lagmann Eyvin Sivertsen, har god kompetanse i og lang erfaring med EØS-rett. Han er en av tre dommere i Borgarting lagmannsretts ressursgruppe for EØS-saker (årsmelding 2022 s. 8). Sivertsen har tidligere besluttet å forelegge spørsmål for EFTA-domstolen i saker hvor det har vært grunn til det (E-10/17, Nye Kystlink AS mot Color Group AS og Color Line AS). I dette tilfellet var vurderingen at foreleggelse ikke var nødvendig. Forføyningssaken og vår sak gjelder det samme regelverket for innleie. De EØS-rettslige spørsmålene er også i hovedsak de samme (bortsett fra spørsmålet om erstatningsansvar). Etter statens syn er det ingen relevante forskjeller mellom sakene som tilsier at behovet for foreleggelse er ulikt.»
– Staten er positiv til å be om rådgivende uttalelser i saker hvor det er nødvendig. Forutsetningene for å be om en rådgivende uttalelse er imidlertid ikke til stede i dette tilfellet, fordi eksisterende rettspraksis gir god veiledning om alle aktuelle tolkningsspørsmål. Dette bekreftes da også ved at lagmannsretten, etter å ha satt seg grundig inn i saken, har kommet til at det ikke er nødvendig eller hensiktsmessig å forelegge tolkningsspørsmål. Staten er selvsagt klar over at beslutninger som dette ikke kan ankes, men det er ikke noe i veien for å be om at de omgjøres. Det har skjedd flere ganger før, og det er fullt mulig dersom gode grunner taler for det, som i denne saken, sier Ida Thue i en epost til Rett24.
– Vi er meget overrasket
Saksøkerne i forføyningssaken er en gruppe som representeres av Odd Stemsrud fra Grette, mens saksøkerne i det ordinære søksmålet er en gruppe som representeres av Nicolay Skarning fra Simonsen Vogt Wiig.
– Vi er meget overrasket over at Regjeringsadvokaten prøver å omgjøre en beslutning som ikke kan ankes. Her gjøres alt for å unngå EFTA-domstolens vurdering av innleierestriksjonene opp mot EØS-avtalen. Staten og Regjeringsadvokaten har tydeligvis intet lært av NAV-skandalen, selv om ingen forhåpentligvis skal sendes urettmessig i fengsel denne gangen, sier Skarning.
Stemsrud fra Grette sa i forbindelse med anken i forføyingssaken at regjeringen har «mistenkeliggjort en hel næring».
– Regjeringens politikk vil medføre nedleggelser, bortfall av arbeidsplasser og oppsigelser av ansatte, da særlig av personer fra andre EØS-land, som regjeringen selv definerer som en sårbar gruppe, sa Odd Stemsrud til Rett24.
Departementet hevder på sin side at reglene for det første ikke strider med EØS-reglene, og for det andre at de virker helt etter hensikten, som nettopp er å redusere bruken av bemanningsbyråer.
