«Straffeloven § 136 a gir etter min mening ikke grunnlag for å dømme IS-kvinnene. Tingretten har ikke levd opp til kravene om en forsvarlig drøftelse av de ulike rettskildene og hensynene, og dommen bør oppheves av lagmannsretten», skrev professor Geir Ulfstein på Rett24 etter domfellelsen i tingretten.
Onsdag kom lagmannsrettens avgjørelse, og rettens flertall deler ikke Ulfsteins syn.
Forsvarer anførte to grunnlag for frifinnelse. Det første er at hennes arbeid og rolle i ISIL ikke oppfyller kravene til å være «deltaker» i en terrororganisasjon, det andre er at hun var offer for menneskehandel, og derfor kan påberope seg nødrett.
Dissens
Lagmannsretten mener kvinnen var klar over at ISIL var en terrororganisasjon da hun reiste, og at hun ved å reise til et område i Syria kontrollert av Nusrafronten aktivt knyttet seg til en terrororganisasjon. Etter flertallets syn «kan hun da ikke unngå å bli ansett som en deltaker ved å vise til at hun ikke deltok i konkrete terrorhandlinger, men kun utførte husarbeid», skriver retten. Et mindretall på to meddommere mener kvinnens bidrag ikke kvalifiserer til deltagelse i terrororganisasjon.
Rettens flertall gir kvinnen medhold i at hennes opphold i Syria på et tidspunkt fikk karakter av menneskehandel, og at hun etter dette ble holdt igjen mot sin vilje. Retten mener hun derfor er straffri på grunnlag av nødrett etter dette punktet, som var våren 2015. Kvinnen hadde da vært i Syria i snaut to år.
Straffen settes til to år og seks måneder, som er ett år mindre enn dommen i tingretten.
Anker
Forsvarer Nils Christian Nordhus opplyser at kvinnen vil anke dommen.
– Hun synes ikke resultatet er rettferdig. Hun forstår ikke at det å være «ektefelle, husmor og barnepasser» kan sies å være deltakelse i ISIL. Enda vanskeligere er det for henne å godta resultatet, når lagmannsretten mener at hun i mesteparten av tiltaleperioden ble utnyttet som offer for menneskehandel, sier Nordhus til NTB.
.jpg.jpeg?quality=85)